Det å kunne høste helt ferske nypoteter og spise til grillmat og annet sommersnadder, har vært en drøm i flere år. Nå har vi fått vår egen potetåker!
OK, potetåker er kanskje å ta i. Siden Spirea-hagen ligger i en bratt skråning nesten uten jord, er det å dyrke poteter kanskje den dårligste ideen av alle.
Potetåker i opphøyd bed
Men det betyr ikke at det ikke går an! I påsken fikk vi bygget opp et helt nytt opphøyd bed på et område som tidligere var «ingenmannsland». Det ligger på en del av tomta der det tidligere ikke var adkomst.
Dette har vi løst ved at vi bygde en ny trapp, det kan du lese mer om her.
Ved hjelp av noen gamle forskalingskasser fra naboen og noen andre materialer vi hadde til overs laget vi en trekantet kasse som altså skal bli vår nye potetåker.
Årsaken til at vi må bygge opp en kasse til å dyrke i, er fordi det bare er noen få centimeter jord oppå grunnfjellet. Vi flekket rett og slett torva av berget og startet helt på grunn-nivå med å bygge opp bedet.
Bygget opp fra bunn
Nederst la vi litt stein for å sikre god drenering, altså at det ikke blir stående vann i bunn av kassen ved mye regn. Poteter liker seg best i godt drenert jord, og for eksempel mandelpoteter skal ha sandjord for å trives.
Deretter fylte vi på med kvist og kvast og tørket ugress fra kaldkomposten. Torva som var flekket av, ble også brukt som fyllmasse. I løpet av noen år vil dette bli kompostert til jord.
Det som var av jord fra hagen ble lagt oppå «fyllmassen», og tilslutt en sekk butikkjord. Det vil si Tigerjord fra Oslo kommune, som er en blanding av kompost og torv, pluss at den er gjødslet litt.
Siden massene i bunnen av kassen er luftig, vil det sige litt, men da er det bare å fylle på jord på toppen.
Sjekk temperaturen
På Østlandet kan poteter settes cirka fra 1. mai til sankthans. Men viktigere enn dato på kalenderen er det å se på temperaturen. Jord-temperaturen bør være 8-10 grader, og ikke fare for frost.
I skrivende stund er datoen 26. april, men det er jevnt 10-20 grader hele døgnet, og bare varme å se på langtidsvarselet. Vi tar derfor sjansen på å sette potetene nå, for å få tidligpoteter allerede i juni. Skulle det skjære seg (dvs. bli frost) har vi settepoteter nok til å prøve på nytt om noen uker.
Tips: Legg over fiberduk (agryl) hvis det er kaldt om natta, det kan redde plantene.
Bruk sertifiserte settepoteter
Og apropos settepoteter: Det går an å bare sette butikkpoteter i jorda, men det er ikke anbefalt på grunn av smittefare. Sertifiserte settepoteter får du kjøpt i hagesenteret. Etter det første året kan du også ta vare på dine egne settepoteter, da slipper du å kjøpe hvert år.
Vi valgte å kjøpe settepoteter av den forholdsvis nye potetsorter Juno. Dette er den tidligste sorten som dyrkes i Norge. Den har rødt skall og gult «kjøtt», skal være god å spise. Uansett har vi tenkt å ta potetene når de er små, det er da de smaker best.
Har du plass til det, bør du sette både en tidlig og en sein potet-sort, da tidlig-potetene ikke egner seg så godt til lagring.
Slik setter du poteter
- Hvis du kjøper settepotetene en stund før du har tenkt å sette poteter, kan du legge dem lyst i vinduskarmen i et par uker så groene får vokst.
- Grav en renne som er cirka 10 cm dyp og sett potetene med 20-30 cm avstand mellom hver potet i renna.
- Lukk renna ved å grave over jord.
- Gi gjerne gjødsel, for eksempel kugjødselkompost er fint å bruke, bare legg det oppå jorda.
- Pass på at potetåkeren ikke tørker ut. Kjenn med fingeren i jorda 3-4 cm ned. Er det tørt er det på tide å vanne. Vann heller grundig og sjelden enn å «skvettvanne» i overflaten.
- Når potteplantene er cirka 10 cm høye, er det på tide å hyppe dem. Det gjør du ved å grave litt jord over litt mer av stengelen. Fordelen med dette er at potetplanten får mer plass til å danne poteter, og du unngår grønne poteter som kan skje hvis de ligger for grunt. Grønne poteter er giftig.
Det går fint an å dyrke poteter i pallekarm eller til og med en potte. Bare husk at du må skifte ut jorda hvert år. Hvis du dyrker i åker bør du heller ikke dyrke på samme sted hvert år, men bruke vekstskifte.
