Nesten 10.000 er andelsbønder

Har du hørt om andelslandbruk? Det betyr rett og slett at du kjøper en liten andel av en gård, og får mulighet til å høste mat direkte fra gården.

Det å dyrke sin egen mat er trendy som aldri før, men alle har ikke egen hage i tilknytning til boligen. Da kan andelslandbruk være en mulighet.

I 2018 fantes det andelslandbruk i alle landets fylker. Hele 77 andelslandbruk var i drift over hele landet, og nær 9500 forbrukere fikk muligheten til å være med å dyrke og spise lokalprodusert økologisk mat. Andelslandbruksprosjektet i Økologisk Norge samler inn statistikk fra alle andelslandbrukene hvert år.

Som andelsbonde kan du høste ferske grønnsaker gjennom hele sesongen, i bytte mot en medlemskontingent og litt dugnadsinnsats.
Er du kreativ kan dette være utgangspunkt for en spennende matrett du kanskje aldri har prøvd før.
Norges eldste andelsgård

Det er fleste andelslandbruk i Trøndelag og Akershus. Det andelslandbruket i Norge som har eksistert lengst er Øverland gård i Bærum, som besøkte for noen år siden. Her har de gitt tilbud til folk som vil være andelsbønder siden 2006. I dag er det 365 andelseiere, og 555 personer med smått og stort som er en del av dyrkningsfellesskapet. Det er faktisk venteliste for å bli medlem.

2019 ER ÅRET FOR DRIVHUS!
Forleng hagesesongen med et drivhus fra Grønt Fokus
(Annonselenke)
Noe av poenget med andelslandbruk er at du skal lære hvordan maten produseres og være en del av et dyrkningsfellesskap.

Andelshaverne på Øverland Gård innbetaler en årlig kontingent, i tillegg til at de må bidra med 6 dugnadstimer. Til gjengjeld kan du høste din andel av produksjonen. Du kan også få anledning til å dyrke og høste råvarer som du ikke får kjøpt i vanlige butikker.

En annen fordel med å dyrke i andelslandbruk sammenlignet med å ha egen kjøkkenhage, er at det er noen som tar seg av avlingen selv om du er borte på ferie.

Gartner Kurt Oppdøl sender hver uke ut liste til andelseierne over hvilke grønnsaker som kan høstes.

– Det økonomiske er ikke så viktig for de fleste. Det at det er kortreist, økologisk og helt ferskt, er det som oftest nevnes som argumenter for å være andelseier, sier Kurt Oppdøl, som er ansatt som gartner i Øverland Andelslandbruk.

Traktoren er kjekk å ha når potetene skal tas opp.
Startet i Japan og Tyskland

Andelslandbruk (CSA – Community Supported Agriculture) oppsto i Japan og Tyskland på 1960-tallet, og er en form for direkte omsetning og dialog mellom gårder og forbrukere.

Kjernen i ordningen er at forbrukere kjøper andeler av gårdens produksjon, for eksempel for ett år av gangen. Andelseierne kjøper ikke selve arealene, men det som dyrkes der.

En fordel med andelslandbruk er at du får tilgang til grønnsaker som ikke er så ofte å få kjøpt i vanlige butikker, som knutekål.

Ordningen er særlig utbredt i Japan, USA og Storbritannia. Erfaringer fra USA viser at pris for forbrukerne blir omtrent som for økologiske varer i vanlig butikk.

I Norge praktiseres andelslandbruksmodellen veldig ulikt fra sted til sted. De aller fleste andelslandbruk hadde i 2018 grønnsaker, potet, urter og bær som produksjon, men noen hadde også forskjellige kjøttandeler, egg, mel og honning.

Skilt forteller brukerne hvilken åker de kan høste, og hvilken som må få stå litt til.

De aller fleste andelslandbrukene oppgir å produsere uten kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Av ulike grunner er likevel ikke alle sertifisert økologisk. Mange har mindre produksjoner, og ser det ikke som nødvendig eller hensiktsmessig å sertifisere seg. Flere oppgir at de ønsker å sertifisere seg på sikt.

Andelslandbruksprosjektet er støttet av Landbruksdirektoratet.

Les også: 
Se, vi har dyrket søtpoteter
Dyrk din egen mat i krukker
De færreste har plass til potetåker i hagen, men som andelsbonde kan du få ferske poteter rett fra åkeren.
Støtt oss med 10,- hvis du likte artikkelen
Vi som lager Spirea.no er veldig glade for at du er på besøk. Vår plan er å lage mange nye og lærerike artikler for deg i tiden fremover. Hvis du kan Vippse oss en slant for å vise at du støtter opp om arbeidet vi gjør, blir vi kjempeglade!

Spirea.no sitt Vipps-nummer er:

5 7 1 8 9 8

Velg “Kjøp og betal” i appen. Da blir du en del av Spirea-familien. Jippi!