Lær fattigfolkets tøffe historie på Kystens Arv

De fleste museer forteller historien til konger og andre mektige menn. På Museet Kystens Arv i Stadsbygd kan du lære mer om livet til fattigfolk langs kysten.

Tenk deg at du som 14-åring måtte forlate familien din for å være med på lofotfisket sammen med voksne karer? Du måtte ro i timesvis om dagen til vottene var så fulle av blod at du ikke visste hvordan du skulle få dem av. Og når du kom tilbake til huset der dere bodde, var det ikke avslapning, men tvert i mot din jobb å lage mat til hele arbeidslaget.

SKÅRUNGENS ORD: Utrolig nok har disse ordene blitt tatt vare på. Med blekk og pennesplitt ble det forferdelige slitet beskrevet i dagbøker. Klikk på bildet for å lese.

Dette var virkeligheten for de mange unge guttene som var med som såkalte «skårunger» på fiskebåtene som reiste fra kysten av Trøndelag og Møre til Lofoten på 1800-tallet. Vi kan ikke forestille oss hvor hardt og vanskelig det var. I våre dager ville både barnevernet og politiet blitt koblet inn.

Lofotfiskerne

Museet Kystens Arv formidler historien til det vi kan kalle vanlige folk der lofotfisket var en ren og skjær nødvendighet for å overleve. Mens kvinnene holdt fortet hjemme på den lille husmannsplassen, reiste de tøffeste arbeidsføre menn til Lofoten hver vinter for å fiske og dermed skaffe inntekter til familien. Det var ikke alle år det ble noen penger å ta med hjem, og noen av fiskerne omkom på havet.

TØRRFISK: Her er resultatet fra en smertefull og kald fisketur. Tørket torsk.

Besøker du museet som ligger idyllisk til ved Trondheimsfjorden kan du se den faste utstillingen «Lofotdrifta» som er bygget opp rundt båten «Den siste viking», som er en lofotbåt fra 1930.

SPARTANSK: Du kan gå inn og kjenne på forholdene fiskerne hadde da de følte seg trygge. Ute på båten var det ikke slik luksus.

Utstillingen forteller historien om trøndernes deltakelse på lofotfisket, og gir et innblikk i livet til lofotfiskerne for over hundre år siden. Om den lange turen nordover i januar, arbeidet og slitet, risikoen, fortjenesten, skjebnene. Båten, utstyret, teknologien og metodene. Fiskeutstyr og klesplagg, og kjærlighetsbrevene hjem.

DEN SISTE VIKING: Denne båten fra 1930 er den samme typen som ble rodd fra Stadsbygd i Trondheimsfjorden til fiskefeltene i Lofoten. Hvis vinden var gunstig, ble seilet heist. Og ingen lå på fordekket og tok selfies til Instagram…
Takk til Johan Bojer

Forfatteren Johan Bojer, som vokste opp i Rissa, er den som har gjort mest for å ta vare på lofotfiskernes historie for ettertiden. Hans mest kjente bok «Den siste viking» er også utgangspunkt for et svært populært spel som settes opp i friluftsamfiet ved Museet Kystens Arv med noen års mellomrom. Neste gang spelet settes opp er i 2021. Det har vært kjente skuespillere som har bekledd roller i spelet, blant annet Helge Jordal og Stig Henrik Hoff var med i 2017 da Nils Gaup regisserte spelet.

EKTE VARE: Dette er båter som ble laget av trær som vokste seg store rundt Stadsbygd. De ble laget lenge før noen hadde hørt ordet «glassfiber».

Museet Kystens Arv er nylig utvidet med et stort nytt formidlingsbygg med båthall, utstillinger og restaurant. I båthallen kan du se de ulike typene båter som ble brukt i Trøndelag, og studere på nært hold de forskjellige skrog-konstruksjonene og lære om egenskapene.

SOLID: De som laget disse båtene, visste hva de måtte tåle.

I ettertid er det ganske utrolig at fiskerne turte å begi seg ut på den farefulle ferden mot Lofoten og skreifiske, midt på svarteste vinteren, i disse små trebåtene.

SAMARBEID: Seks sterke personer må til. Men hvis disse seks er samstemte, og ror med hver sin åre helt likt, går det unna. Denne båten er for liten til Lofotfiske. Slike båter ble brukt til fiske i nærområdet og til transport av varer.
Aktivt båtbyggeri

I et annet bygg er det et aktivt trebåtbyggeri der klinkbygde båter bygges på bestilling, under ledelse av landets mest erfarne båtbygger Einar Borgfjord.

NYTT OG FINT: Museet Kystens Arv i Stadsbygd er blitt en attraksjon det er verdt å besøke.

Da vi besøkte Kystens Arv sommeren 2018 fikk vi også se den midlertidige utstillingen «Håp for havet», som tar opp blant annet plastforurensning av havet. Utstillingen er produsert av Maritimt Museum i Oslo og var deres hovedutstilling i 2016.

RIKTIG SVAR: Besøkende blir bedt om å svare på noen spørsmål. De blir hengt opp på veggen. Vi vet ikke hvem som skrev dette, men det er korrekt svar.
IKKE KAST PLAST I NATUREN! Vi gjør det ikke, og synes folk kan få seg en vekker. Bak denne veggen får du se hvordan det blir med plast over alt.

I tilknytning til Museet Kystens Arv ligger også rosehagen i prestegårdshagen.

Støtt oss med 10,- hvis du likte artikkelen
Vi som lager Spirea.no er veldig glade for at du er på besøk. Vår plan er å lage mange nye og lærerike artikler for deg i tiden fremover. Hvis du kan Vippse oss en slant for å vise at du støtter opp om arbeidet vi gjør, blir vi kjempeglade!

Spirea.no sitt Vipps-nummer er:

5 7 1 8 9 8

Velg “Kjøp og betal” i appen. Da blir du en del av Spirea-familien. Jippi!