Vi som er opptatt av planter har mye å takke den svenske botanikeren Carl von Linné for. Vi har besøkt stedet der alt startet på hans barndomshjem Råshult i Småland.
Uten systemet med latinske navn på alle planter, ville det vært veldig vanskelig for planteinteresserte i ulike land å kommunisere om vekstene.
For selv om svensk og norsk ikke er så veldig forskjellige språk, heter nesten ingen planter det samme i Norge og Sverige. For å forklare hvilken plante det er snakk om, er det derfor best å bruke det latinske navnet.
Eksempel på hvor lurt det er å ha et felles navn:
- Norsk: Løytnantshjerte
- Svensk: Blomsterlyra
- Engelsk: Bleeding heart
- Tysk: Tränendes Herz
- Fransk: Cœur de Marie
- Latin: Lamprocapnos spectabilis
Systemet med å klassifisere alle plante- og dyrearter kalles taksonomi, og ble utviklet av den svenske botanikeren Carl von Linné allerede på 1700-tallet.
Prestesønn
Linné ble født i Småland i Sverige i 1707. Hans far var prest med en stor interesse for dyrking av planter, en interesse lille Carl raskt overtok.
Gjennom flere reiser i Sverige og andre land kartla han et stort antall vekster og satte disse i system med slekter og familier.
Og det er dette systemet vi bruker den dag i dag, og som spesielt gartnere er godt kjent med.
Linnés barndomshjem Råshult drives i dag som ett av Sveriges 10 kulturreservater. Forvalterparet Michael og Lena Michaelson har i over 30 år drevet gården som skal ta vare på kulturlandskapet slik det så ut på 1700-tallet.
På den tiden ble det dyrket mat, altså korn, til mennesker på åkrene, mens vinterfôr til dyrene ble dyrket på eng. Om sommeren gikk både kyr og sauer på beite i utmarka.
En ting som er spesielt med landskapet i Småland er at det er enormt mye stein. Store hauger med stein ligger samlet midt ute på åkrene.
Jobben ble steinplukking tar aldri slutt. Det var kanskje ikke så rart at det var nettopp fra denne regionen at flest utvandret til Amerika.
– Vi prøver å ta vare på landskapet mest mulig slik det ble gjort på 1700-tallet. Vi slår engene med ljå og vi gjødsler ikke. Dette gjør at de vekstene som vokser her naturlig er de som klarer seg, forteller Michael Michaelson.
Han sier også at folk på 1700-tallet spiste mye mer grønnsaker enn vi kanskje skulle tro. Kjøkkenhagen var derfor utrolig viktig, og denne kjøkkenhagen bruker de mye tid på å holde i orden i Råshult.
De dyrker også humle som brukes i ølbrygging.
Besøksgård og kafé
Linnés Råshult er i dag en åpen besøksgård året rundt, du kan også bestille guiding. I kafeen kan du spise en deilig lunsj blant annet med råvarer fra kjøkkenhagen.
Fun fact: Lurer du på hvordan en mann fra så «enkle kår» kunne bære etternavnet «von Linné»? På 1700-tallet var det ikke vanlig å ha etternavn for folk på bygdene, man bare tok navn etter faren sin.
Carl von Linnés far het opprinnelig Nils Ingemarsson. Men da han skulle skrive seg inn på Lunds universitet måtte han ha et etternavn, og da laget han navnet «Linneaus» inspirert av det store lindetreet som sto på hans familiegård.
Sønnen Carl ble dermed hetende Carl Nilsson Linneaus.
I 1761 ble han adlet og tok navnet Carl von Linné.
Spirea.no besøkte Linnés Råshult i forbindelse med en pressetur der reise og opphold ble betalt av Visit Sweden.
