Hvordan bli kvitt ugress i hagen?

Et spørsmål som vi stadig får fra lesere, er om det finnes en «quick-fix» for å bli kvitt ugress i bed. Det gjør det dessverre ikke – men det finnes noen metoder som funker.

I hvor stor grad du «plages» av ugress i hagen din, kommer vel an på øynene som ser. Noen lever helt fint med en gjengrodd og helgrønn hage, mens andre vil ha det striglet og uten andre planter enn de som er kjøpt i hagesenteret.

Dette er et eller annet slags ugress, men vi har latt det stå, siden det er ganske pent.

Hva du definerer som ugress er også individuelt. Vi synes for eksempel at både brennesle og skvallerkål er ugress, mens andre gjerne plukker det og koker suppe av det. Og selv om du er veldig glad i brenneslesuppe, kan det bli for mye av det gode også.

Skvallerkål har vi heldigvis ikke i vår hage, men vi har mer enn nok av brennesle, løvetann, groblad, tistler, vassarv, løkurt – og en hel del andre ugress som vi ikke vet navnet på. Vi har imidlertid gjort en del grep i hagen som gjør at det ikke er så forferdelig mye jobb å luke vekk ugresset.

Det «verste» rotugresset vi har i vår hage er dette. Det er en plante som kalles løkurt. Den blir etterhvert rundt 1 meter høy og får små hvite blomster. Røttene blir som en lang, hvit gulrot.
Stjeler næring fra plantene
- Annonse -

I tillegg til det rent estetiske, er den viktigste grunnen til å luke vekk ugress fra hagen at ugresset «stjeler» næring fra hageplantene. Har du for eksempel en bærbusk bør det ikke være ugress rundt denne hvis du skal få så mye bær som mulig.

Ugress er også hardføre planter som klarer seg overalt, mens hageplantene trenger litt tid til å etablere seg. Hvis du planter for eksempel en staude i et bed med skvallerkål, vil skvallerkålen overleve og stauden ofte bukke under.

Det skal ikke store plassen til før ugresset finner det for godt å spire.

Noen typer ugress (og også noen hageplanter) har en voksekraft så stor at de kan ta helt overhånd og gjøre at andre vekster blir borte. Dette gjelder for eksempel Tromsøpalme som er en uønsket fremmedart i norsk natur.

Les også: Planter på svartelisten, hva betyr det egentlig?
Gjør godt grunnarbeid

Det aller viktigste for å unngå for mye ugress i hagen er å gjøre godt grunnarbeid før du planter. Skal du for eksempel anlegge et nytt bed, er det helt avgjørende at du starter med mest mulig ugressfri jord før du planter.

Vil du bruke minst mulig tid på å luke ugress bør du bruke ugressfri jord. Det har vi ikke gjort i dette bedet, men lukingen er likevel overkommelig siden det først og fremst er frøugress som spirer.

Det vi pleier å gjøre når vi anlegger et nytt bed er å spa vekk all torva og fjerne den helt fra området. Vi tar også vekk mest mulig røtter som eventuelt ligger igjen i jorda, før vi fyller på med litt ny, næringsrik jord.

Gress og ugress som fjernes kan du legge i en kaldkomposthaug eller binge hvis du har.

Er det veldig mye rotugress der du skal plante, kan det være lurt å bruke duk i bedene. Det vi for eksempel har gjort er å lage opphøyde bed der vi først legger duk, deretter fyller på med 50 cm jord. Dette er en ypperlig metode når du planter stauder.

Skal du plante busker, kan du legge duk oppå jorda, klippe hull i duken og plante 1 busk i hvert hull. Svart plast-duk ser jo ikke så lekkert ut, men den kan du dekke med enten bark eller dekorflis, eller dekorstein.

Les også: Dekorflis – ugressfritt bed på 10 minutter

Det er også viktig at jorda du fyller i bedene er ugressfri. Jord i sekk skal være uten ugress, og hvis du kjøper matjord i større mengder bør du velge å få fra en leverandør som lover at det er ugressfritt.

Bruker du god tid på grunnarbeidet vil du spare deg selv for mye tid og arbeid med luking senere.

Les også: Start med grunnarbeidet når du planlegger hage
Plant tett = mindre luking

Du er imidlertid ikke «sikret mot ugress» selv om du gjør godt grunnarbeid.

På våre daglige turer i hagen napper vi stadig opp små ugress som denne balderbrå-en.

Det er nemlig sånn at i naturen er det veldig sjelden åpen jord, annet enn under store trær og andre steder der det er lite lys.

Dersom du planter med god avstand mellom hver plante, og mye åpen jord, vil det dermed komme frø fra frøugress flyvende og så seg selv på åpne jordflekker i bedene.

Dette er spesielt aktuelt dersom hagen din grenser mot et friområde eller en nabohage med mye ugress.

Ønsker du å bruke lite tid på å luke ugress, er trikset derfor å plante tett – mye tettere enn det som regel blir anbefalt som planteavstand. Etter et par år vil det nok bli litt for trangt for noen av plantene, men da kan du heller flytte dem til et annet sted.

Hos Helen Fredholm på Toten vokser akeleiefrøstjernene tett i tett, da blir det ikke mye ugress.

Nettopp det med å plante tett er det som kjennetegner Cottage Garden-stilen, som du blant annet kan se hos Helen Fredholm, Arne & Carlos og i Den engelske trädgården i Skåne.

Les også: Går det an å lage en vedlikeholdsfri hage?
Smart luking

Men: Selv om du både gjør godt grunnarbeid og planter tett – en fullstendig ugressfri hage er en utopi. Har du hage må du regne med å bruke noe tid på å luke ugress.

«Feilen» de fleste gjør er at de venter med å luke til bedene er helt overgrodd med ugress. Da blir det i praksis umulig å bli kvitt alt, røtter vil bli liggende igjen i jorda og ugresset vil bare komme igjen og igjen.

Spesielt i staudebed er det viktig å ta en runde med luking tidlig om våren. Som du sikkert har erfart selv kommer ugresset ofte opp fortere enn staudene.

Hvis du tar en luke-runde mens jorda er fuktig og røttene ikke sitter så godt, vil du spare deg for mye luking senere i sesongen.

Etterhvert som staudene dekker mer av bedet, vil det heller ikke være så mye plass for frøugress til å spire.

Napp opp ugresset før det er blitt for stort, da er det lettere å få med hele rota.

Utover i sesongen vil ugresset igjen vokse opp her og der. Det som er viktig da er at du luker det vekk før det blir for stort og røttene har festet seg godt. Gjør det til en vane å nappe opp noen ugress hver gang du er i hagen, da holder du ugresset i sjakk. Luk dem vekk før de setter frø!

En løvetann, to løvetann, tre løvetann… Det lønner seg å røske opp løvetannplantene før frøene spres for alle vinder.

Tips: Luk ugress når jorda er fuktig, da er det lettere å få opp røttene. 

Det er også viktig å ta en lukerunde om høsten før snøen kommer. Du kan for eksempel gjøre det samtidig som du setter løk. Mange ugress er nemlig flerårige, og vil komme opp igjen større enn året før hvis de får anledning til å overvintre. Alt du gjør av ugressluking om høsten, vil spare deg for jobb neste vår.

Sprøyte mot ugress?

Som nevnt innledningsvis ønsker noen seg en «quick- fix» mot ugresset. Det mest vanlig brukte sprøytemiddelet er Roundup, som er et systemisk glyfosfat-middel som dreper planten helt ned i røttene.

Skal du fjerne ugress mellom belegningsstein kan Roundup være ganske effektivt – men det er ikke så mye jobb å fjerne det manuelt heller.
Har du et helt felt som skal renses helt for ugress, vil Roundup være effektivt, men det fungerer dårlig i et staudebed.

Det er også omstridt om dette middelet egentlig bør være tillatt, siden det er funnet rester av sprøytemiddelet i grunnvannet.

Uansett: Følger du tipsene i denne artikkelen, vil det ikke være nødvendig å bruke verken Roundup eller andre midler. I vår hage har vi mange bed, og ikke alle av disse er plantet helt tett, men lukejobben er likevel helt overkommelig. Det er snakk om noen timer hver sesong, og det gir god trim også. 

Les også: Bli kvitt ugress mellom belegningsstein