Til kamp mot brunsnegler med Konnerud-metoden

Er du lei av å plukke brunsnegler? Det var hageeierne i bydelen Konnerud i Drammen også. Men to år etter at 1500 mennesker samlet seg til dugnad med å spre nematoder, var det nesten ingen brunsnegler å se der.

Bydelen Konnerud er på mange måter det perfekte oppvekstområde for de forhatte brunsneglene. Villaområder med hage på hage, friområder og uklipte grøftekanter – kort sagt ideelle forhold for at brunsneglene skal klare å formere seg og bli mange.

Men da vi besøkte hagelagsleder Brede Holst høsten 2017 for å lage reportasje til Norsk Hagetidend, var det knapt nok brunsnegler å se. Hvordan hadde dette gått til?

Plukket 1500 snegler på en kveld

I 2015 hadde hageeiere på Konnerud fått nok. Noen hadde plukket mer enn 1500 brunsnegler på en kveld, for så å finne like mange neste dag. Hagegleden forsvant i takt med at salat, jordbær og dyrebare prydplanter ble beitet ned. Uansett hvor mange brunsnegler som ble klippet i to med saksa om kveldene – ble det neste natt gnagd hull i hosta-blader og tatt luven av riddersporer.

Før snegleaksjonen kunne hageeiere på Konnerud oppleve store ansamlinger av brunsnegler.

Her måtte det da finnes mer effektive metoder?

Kannibalmetoden

Blant medlemmene i Konnerud Hagelag var Torstein Mo, best kjent som sivilagronomen som oppdaget at brunsneglene er kannibaler, og at det derfor var mulig å få dem til å utrydde seg selv ved hjelp av nematoder (mikroskopiske rundormer).

– Kannibalmetoden fungerer bra, den. Men da vi skulle sette i gang en stor aksjon i hele bydelen på 7-8 kvadratkilometer, måtte vi finne en annen metode, sier Brede Holst, som tok på seg jobben med å være leder for hagelagets ”Lynkrig mot brunsneglene på Konnerud”.

Hagelagsleder Brede Holst kan nå dyrke både kål og andre kjente «sneglefavoritter» i kjøkkenhagen.

Den såkalte kannibalmetoden forutsetter nemlig at man på forhånd samler brunsnegler som man dypper i oppløsningen med nematoder. Dette ville det være vanskelig å få til på en dugnad – langt fra alle synes for eksempel det er greit å være i fysisk kontakt med brunsneglene.

La ut øl-åte

Derfor kom ”brunsnegleaksjonistene” frem til at de måtte bruke en form for åte som de la ut. Brunsnegler elsker som kjent øl, og det var denne øltørsten Konnerud-aksjonen utnyttet.

– Vi fikk tak i en stor betongbil som vi blandet 10.000 liter åte i. Blandingen besto av mask (kokt korn) og brukt gjærvæske fra ølbrygging, forteller Holst.

Åten ble så blandet med Nemaslug med nyttenematoder, og ved hjelp de 1500 dugnadsdeltakerne spredd ut over hele Konnerud.

– Vi la ut omlag 10 små klumper, eller en knapp liter med åteblanding pr dekar, sier dugnadslederen.

Langs grøfter og veier la de en klump åteblanding pr 25-30 meter.

Ulike typer øl-feller blir enda mer effektive hvis du kombinerer dem med bruk av nematoder.
Sprer dødelige nematoder

I løpet av denne forsommerkvelden klarte altså aksjonistene med Konnerud hagelag i spissen å få dekket store deler av bydelen med nyttenematoder. Etter kort tid søkte brunsneglene til åtet, og fikk dermed i seg de for dem dødelige nematodene.

– Etter at en brunsnegl får i seg nematoder, vil den i løpet av en ukes tid bli syk og etter hvert dø. Siden brunsneglene er kannibaler, vil friske snegler komme til og spise de døde sneglene, som fortsatt har nematodene i seg. På den måten vil brunsneglene selv spre nematodene videre, og drepe flere og flere av sine egne, forklarer Brede Holst.

Veterinærinstituttet har analysert prøver av brunsnegler fra Konnerud, og funnet at nematoder også finnes i overvintrende snegler. Dermed er det stor grunn til å tro at brunsneglene vil fortsette å bli smittet også i årene fremover.


Se denne videoen om vårt eget snegleproblem i Oslo


Hovedaksjonen foregikk altså i 2015. Året etter var det fortsatt områder med mange brunsnegler, og det ble derfor holdt en oppfølgingsaksjon i 2016 som samlet 600 deltakere.

– Hvordan klarte dere å få så mange mennesker til å bli med på dugnaden?

– Vi allierte oss med andre lag og foreninger, og gjorde en god informasjonsjobb i forkant. Vi rekrutterte blant annet via Facebook, og vi fikk omtale i media. En effektiv aksjonsledelse var også viktig. Der gjorde en av våre kraftigste ildsjeler, Cathrine Finsrud Stustad, en formidabel jobb med å lede den praktiske gjennomføringen av aksjonen, med sine 13 rodeledere og en masse dugnadfolk, sier Brede Holst.

De direkte kostnadene til brunsnegleaksjonen var drøyt 20.000 kroner, i tillegg til at de fikk råstoff til åte fra et bryggeri. Hagelaget har dekket noe selv, men har også fått økonomisk støtte fra Drammen kommune og andre aktører.

For denne innsatsen ble Konnerud Hagelag kåret til Årets hagelag 2017.

Inkluderte offentlige områder

En av suksessfaktorene var også at de la ut åte på offentlige områder – der det tidligere ikke var noen som plukket snegler slik det ble gjort i mange hager.

Offentlige friområder fungerer ofte som «sneglefarmer». Styrer Jonas Borg i Konnerud barnehage har merket at det er blitt langt færre brunsnegler etter at Brede Holst og hagelaget gjennomførte snegleaksjonen.

For eksempel ved Konnerud barnehage merker de godt at det er blitt færre brunsnegler på uteområdet.

– Barna lærer at de skal være snille med alle dyr, unntatt brunsnegler, sier Jonas Borg, som er styrer i barnehagen.

Siden det nå er blitt så mange færre brunsnegler, har de satt i gang et kjøkkenhageprosjekt som barna synes er veldig gøy. Og som ikke minst er lærerikt.

Mulig å redusere bestanden

Brede Holst mener erfaringene fra Konnerud viser at det ikke nødvendigvis stemmer at vi hageeiere bare må lære oss å leve med brunsnegleproblemer.

– Det hender det kommer en og annen brunsnegl inn i hagen min også, men det er generelt veldig få å se. Det må også være noen snegler igjen, for at nematodene skal smittes videre, sier han.

Han er klokkeklar på at bestanden av brunsnegler må reduseres – det er uønsket art som har svært få naturlige fiender i Norge, og derfor kan ta fullstendig overhånd. Konsekvensene av brunsnegleinvasjonen på sikt, vet vi heller ikke.

Og selv om vi fyller hagen vår med ”sneglesikre” planter og lager sneglebarrierer med kobbertråd – blir brunsneglene mange nok og sultne nok, spiser de hva som helst.

Les også: Her er plantene brunsnegler ikke liker

Men på Konnerud kan hageeierne atter kose seg med salat og spinat, uten å måtte dele avlingen med slimete hagegjester.

– Det kan godt hende det vil være behov for en ny aksjon om noen år. Men sånn som det ser ut nå, har vi løst problemet med brunsnegler for en god stund, sier Brede Holst.

Dette har han også gjort undersøkelser på – i et spørreskjema fra høsten 2016 svarte 6 av 10 at det var blitt færre brunsnegler enn før aksjonsårene. Høsten 2017 svarte 8 av 10 det samme.

– Hadde vi ikke gjort noe, hadde det i stedet vært mange flere, det er det som er den naturlige utviklingen, sier aksjonslederen, som gjerne anbefaler andre hagelag å sette i gang aksjon mot brunsnegler etter Konnerud-metoden.

Friske salatblader og vakre stauder står på menyen til brunsneglene. Men det er mulig å bli kvitt problemet.
Hva er nematoder?

Nematoder er rundormer som naturlig finnes i jorda, de er ikke skadedyr. Sneglemiddelet Nemaslug inneholder levende av nematoder av arten Phasmarhabdis hermaphrodita.

Nematodene dreper sneglene ved hjelp av en medbrakt bakterie. Nemaslug er ikke farlig for mennesker, husdyr eller planter.

Snegler som blir infisert med nematoder slutter å spise etter få dager og dør etter cirka 1 uke.

Slik bruker du Konnerud-metoden

Oppskrift på Nemaslug-blanding til utlegging av åte:

  • Bruk 1 stor pakke Nemaslug pr drøyt 300 liter ferdig åteblanding.
  • Bland ”pulveret” (nematodene) i litt temperert vann og rør det ut til en suppe. Tilsett suppa i åtevæske.
  • Åtevæske er snegletiltrekkende væske. I Konnerud-aksjonen ble det brukt mask (maltkorn fra bryggeri) og gjærvæske fra ølbrygging. Alternative åtematerialer er for eksempel: alkoholfritt øl, gammel gjæret væske, havregryn, grovt mel, hundefôr, gammelt brød eller tilsvarende som trekker til seg væske.

OBS: Nematodene tåler ikke over 27 grader, temperatur på åteblanding bør være 15-25 grader.

En stor pakke Nemaslug rekker til 100-300 mål ved å bruke denne metoden. Gå derfor sammen med naboer, borettslaget eller hagelaget for å få mest mulig effekt ut av nematodene.

DENNE REPORTASJEN HAR OGSÅ STÅTT PÅ TRYKK I NORSK HAGETIDEND NR 2 2018

Les også: Slik får du færre brunsnegler til våren