Ved å velge stauder som raskt blir grønne, i kombinasjon med løkblomster, bambus og prydgress, har landskapsarkitekt Gunnhild Bårdsnes skapt en hage som er spennende å være i fra tidlig vår til sent på høsten. Om våren er den aller finest!
– Jeg synes det er viktig at det stadig skjer noe nytt i hagen, samtidig som det er ro og harmoni. Jeg er ingen samler, jeg har heller valgt å ha mange planter av noen få sorter, forteller Gunnhild Bårdsnes, som er landskapsarkitekt og i tillegg driver bloggen Tante Grønns Hage.
Gunnhild bor sammen med ektemannen og de tre barna i en tomannsbolig i villastrøket Prinsdal i Oslo. Vi besøkte familien våren 2016.
Fra plen til terrasser
Hagen er på rundt 400 kvadratmeter, og har gjennomgått en stor forandring siden familien flyttet inn i 2010. Der det tidligere bare var plen har det blitt terrasser, flere sitteplasser og frodige staudebed.
– Jeg har ikke alltid vært interessert i hage, jeg ble landskapsarkitekt mer fordi jeg likte å forme og skape. Men interessen har vokst, og nå er det de grønne elementene jeg synes er mest interessante i hageplanleggingen, sier Gunnhild.
Vår- og høsthagen viktigst
Mange norske hager er på sitt aller fineste i juli. Det synes Gunnhild er litt synd, for da er de fleste bortreist og kan ikke nyte hagen.
– For meg er det ikke så viktig at hagen er fin i juli, da er vi på ferie uansett. Det er viktigere å ha planter som kommer tidlig om våren, og som fortsetter utover høsten.
Gunnhild er glad i løkblomster, og allerede fra april måned er hagen et blomsterflor av snøklokker, krokus og villtulipaner. Så overtar tulipanene, før mengder av allium begynner å blomstre i slutten av mai. Det er lett å se at lilla er favorittfargen!
– Jeg er jo landskapsarkitekt, så det at fargene harmonerer er ganske viktig for meg, sier hun.
Egensnekret insektshotell
Insektenes ve og vel er også noe hun har fokus på, og et stort, selvbygget insekthotell har fått plass ved siden av barnas trampoline. Et kult element i hagen, selv om det foreløpig ikke bor så mange humler på hotellet. De har nok funnet andre herberger.
– Det er veldig koselig å se at insektene også bor i hagen. Humlene elsker løkblomstene!
Hele hagen er nær sagt selvfølgelig også økologisk – Gunnhild ønsker å skape et naturlig samspill mellom jord, planter og nyttige småkryp i hagen. Bare én gjest er veldig uvelkommen: Brunsneglen. Men den kommer dessverre likevel.
– Jeg prøver å velge sorter som brunsneglene ikke skal være så glad i. Men min erfaring er at hvis de er sultne nok, spiser de alt, sier hun.
Moderne og lettstelt
Men gjennom hele sesongen er det bladplantene som spiller hovedrollen i Gunnhilds hage. Hosta, marikåpe, bambus og ikke minst prydgress er planter landskapsarkitekten liker veldig godt, og som derfor er plantet både i bed og krukker.
– De gode, gamle oldemorsstaudene er veldig fine, men jeg ønsker heller å ha en litt mer moderne hage. Når jeg velger stauder, ser jeg mer på bladfargene enn på blomstringen. Stauder blomstrer jo ikke så lenge, derfor er det fint om de har prydverdi også utenom blomstringstiden.
En av staudene Gunnhild har mye av er kattemynte, som kommer tidlig med flott bladverk før de blå blomstene går igjen i hele hagen i juni.
Hagen er også moderne i den forstand at den er lettstelt. I alle bed er det installert automatisk vanning.
– Litt jobb vil det alltid være i en hage, og jeg liker å pusle ute. Det er som terapi for meg. Men det å luke ugress er ikke det morsomste. Derfor har jeg gjort noen grep som gjør at det trengs maks to runder med luking i løpet av sommeren, sier Gunnhild.
Klipper opp staudebladene
Så snart snøen er borte fra hagen, gjerne som tidlig som i mars måned, går hun ut i bedene og klipper ned alle staudene. De visnede planterestene klipper hun opp og bruker som jorddekke under staudene.
– Det er litt jobb med å klippe opp planterestene om våren, men ved å gjøre dette, sparer jeg meg for masse jobb senere på sesongen. Noen synes nok at det er ser litt rufsete ut når jeg dekker bedene sånn, men jeg liker det. Det skal ikke se for striglet ut i hagen, det skal være litt naturlig.
Noen mener at plantene ikke skal klippes før det er slutt på frostnettene, men Gunnhilds erfaring er at det går bra å klippe tidligere.
– Fordelen med å klippe tidlig er at det er lett å se hvor du skal gå i bedene.
Grønnsaker i pallekarmer
Familien dyrker også en del grønnsaker, og da er det doble pallekarmer som gjelder, med duk i bunnen for å unngå at rotugress kommer opp. Grønnsakplantene blir enten sådd direkte ut, eller kjøpt som småplanter i hagesenteret.
– I år har jeg plantet en del grønnkål. Den gleder jeg meg til å smake på, sier hun.
I hagen er det også plass til bærbusker, et plommetre og jordbær. Sistnevnte vokser nesten vilt i en krok av hagen.
– Vi plantet noen vanlige jordbærplanter, og i tillegg var det mye markjordbær her. Nå virker det som de to sortene har krysset seg, for nå får vi jordbær som er en blanding mellom markjordbær og vanlig jordbær. Ganske små bær som er utrolig søte og gode, forteller Gunnhild.
En bonus med jordbæråkeren er også de vakre, hvite blomstene om våren.
Overvintrer i bed
I Tante Grønns Hage er det som nevnt også en god del store krukker. Her har Gunnhild valgt å holde seg til grått på alle krukkene, enten de er små eller store, og så kan plantene bidra med farger. I noen av krukkene har hun plantet stauder, men erfaringer er at det er vanskelig å få dem til å klare vinteren i krukker.
– Litt utpå høsten tar jeg ut plantene av krukkene og setter dem i et av bedene. Så kan jeg grave dem opp og plante i krukker igjen neste vår, sier Gunnhild.
Gunnhilds tips til vårhagen
- Når du setter løk, sett mange av samme farge, eller matchende farger.
- Hvis du kombinerer tulipaner og for eksempel Hosta i et bed, vil bladverket dekke de visne løkplantene og slipper å klippe dem vekk.
- Velg planter der blomstringstiden avløser hverandre.
- Bruk heller mange planter av hver sort, enn veldig mange sorter. Da blir det ro og harmoni selv om det er mye som blomstrer.
- Dekk jorda med visne planterester om våren. Det er litt jobb der og da, men sparer deg for mye luking senere.
- Plant tett nok til at det ser frodig ut i bedene. Blir staudene for store kan du heller dele og flytte på dem da.
