Roser – dette må til for å lykkes

Et flott rosebed er for mange selve definisjonen av en drømmehage. Roser er ikke de enkleste plantene å få til, men her er noen tips som kan hjelpe deg på veien.

Mange drømmer om en flott rosehage, og lar seg begeistre når de besøker flotte parkanlegg der rosene blomstrer rikt og vakkert i velstelte bed og rabatter. I din egen hage er ikke roser nødvendigvis like lett å lykkes med. Har du en hage med skygge det meste av dagen? Ikke plant roser, du vil bare bli skuffet.

Les også: Skap et flott staudebed i skyggen

Vi har (foreløpig) ingen roser i Spirea-hagen, nettopp fordi vi har for mye skygge og heller ikke så mye dyp jord å plante rosene i.

I Freiaparken utenfor sjokoladefabrikken på Rodeløkka i Oslo er det anlagt en flott rosehage. Dette er Christian IV klaseroser, som har en veldig flott rødfarge og friskt, grønt bladverk, hardfør til H4. Fantastisk vakker i sol!
Velg trygge sorter

Roser er som nevnt ikke de mest lettstelte plantene du kan plante i hagen – utsatt som de er for utøy og vinterfrost, og ikke minst regnfulle norske somre. Men velger du hardføre roser og følger noen enkle råd, er sjansen større for å lykkes.

Gold Marie heter denne klaserosen som er hardfør til H4.

Hvis du besøker et hagesenter, vil du snart oppdage at det finnes et utall forskjellige sorter roser, i ulike farger og fasonger. For en erfaren rosedyrker som har mye tid og krefter å bruke på hagearbeid, kan det være spennende å prøve noe nytt. Men ønsker du en «idiotsikker» rose, bør du velge en av de kjente og kjære sortene som har vært brukt i norske hager i mange år.

Denne rosehagen ligger på Helgoland i Tyskland, som har et gunstigere klima for roser enn vi har her i Norge.

Noen roser er det vi kaller remonterende, det vil si at de stadig setter nye blomster gjennom hele sommeren. Andre sorter, for eksempel alle historiske roser, er engangsblomstrende. De blomstrer bare et par uker. Til gjengjeld har de engangsblomstrende rosene en meget god duft, mens moderne, remonterende roser ofte ikke lukter så mye.

Buskroser er et godt valg hvis du vil ha roser i hagen men bor et sted med strenge vintre.
Buskrosene er tøffest

Buskroser er generelt mer hardføre enn stilk- og klaseroser. Skal du plante roser midt på plenen, bør du velge buskroser. For eksempel Hurdalsrose (lys rosa), H7, Maiden’s Blush (lys rosa), H6–7, Dornrøschen (rosa) H5 eller rugosa-roser som Moje Hammerberg (rød- lilla), H7, eller Hansa (skarp rosa), H8. Disse tåler stort sett alt. Som tidligere nevnt, tåler Rosa rugosa-rosene også godt salt, og de er derfor svært godt egnet ved kysten eller langs en vei.

Pimpinell-roser er historiske buskroser. Denne er fotografert i Trädgårdsforeningen i Gøteborg.

Rosa rugosa er på svartelisten over uønskede arter i norsk natur, så bor du på et sted med gunstig klima, bør du velge andre sorter roser. Men vi tar den likevel med her, siden det noen steder i landet er et nokså begrenset utvalg i hva slags roser du kan plante.

Les også: Plante på svartelisten – hva betyr det egentlig

Buskrosene kjennetegnes ved at de har en mer buskformet vekst enn stilk- og klaseroser, der løvverket er mer dominerende enn selve blomstringen. De er for eksempel fine å bruke til hekk eller annen skjerming, i skråning eller rabatter.

Tommelise, også kalt Sandefjordsrosen (H4), er en bunndekkende rose som tåler å stå i litt skrinnere jord enn de fleste andre roser.
Klase- og stilkroser inntil veggen

Skal du plante klase- eller stilkroser, bør disse settes inntil en lun, sørvendt solvegg. Klase- og stilkroser er veldig utsatt for å fryse tilbake om vinteren, det vil si at hele greiner eller hele busken dør og blir brun på grunn av frost. Står de inntil en vegg, reduserer du risi- koen for at dette skal skje. Mange velger roser ut fra hvilke som ser penest ut på bilder. Men det er viktig å huske at det er forskjell på hvordan rosen ser ut på et bilde tatt i en utenlandsk hage, og hvordan den kommer til å framstå i en norsk hage med ugjestmildt klima.

Bonica 82 heter denne hardføre klaserosen, den skal klare seg til sone H6.

Du gjør derfor klokest i å velge kjente, velprøvde rosesorter. Bella Rosa (laksrosa), Nina Weibull (rød), Allotria (oransjerød) og Friesia (gul) er trygge sorter som de fleste vil lykkes med.

Friesia er en flott, gul klaserose, hardfør til H4.
Austinroser og kanadiske roser

Ønsker du å eksperimentere mer med sortene, finnes det muligheter. En gartner vi kjenner i Nordland sier at de engelske Austin-rosene trives veldig godt i hans distrikt, selv om de på papiret skal være for lite hardføre. De tåler godt regn, som det jo er mye av i Nord-Norge, og de klarer seg godt gjennom vinteren.

Austin-rosen Gertrude Jekyll har flott blomstring og god duft.

En annen gruppe som er blitt populær de siste årene, er kanadiske roser. De er kjent for å være hardføre, men tåler regn svært dårlig og egner seg derfor ikke så godt i kystklima. De kanadiske rosene passer best på steder med kaldt og tørt innlandsklima.

Berleburg heter denne klaserosen som blir 70 cm høy og passer godt i en urne eller krukke.

De rosene som kalles historiske roser, for eksempel «prestegårds-roser», er også generelt hardføre. De fleste av dem har rosa blomster, og de er ikke remonterende (dvs. de er engangsblomstrende). Da blir blomstringstiden ganske kort. Men til gjengjeld har de et flott bladverk og er lite utsatt for sykdommer. Etter blomstringen får de dessuten vakre nyper, og noen får høstfarger.

Plant gjerne rosene inntil en vegg, og la de vokse på et espalier.
Klatreroser

Har du en egnet vegg, kan det være ott med en klatrerose. Den røde Flammentanz-rosen er en hardfør og mye brukt klatrerose som de fleste vil lykkes med. Blomstringen er meget rik. Rosen er ikke remonterende, men har lang blomstringstid så du vil ha glede av den store deler av sommeren. Har du for eksempel en rosebue, kan du plante en lys klatrerose sammen med en klematis. De lys rosa Constance Spry (ikke remonterende) eller New Dawn er begge hardføre og greie å lykkes med. Det samme gjelder den lysegule Lykkefund (ikke remonterende).

Klatreroser er et flott blikkfang i hage.
Plant dypt i god jord

En tabbe mange gjør, er å plante rosene for grunt. Dette øker risikoen for at rosene fryser om vinteren, samt for at du kan få rotskudd. De fleste rosene som selges, er nemlig podet, det vil si at de er podet («satt fast») på en annen rot.

Klaserosen Amber Queen (H4) har en nydelig farge og blir ikke høyere enn 60 cm, passer fint i bedet.

Podete roser skal plantes minst 10 cm under bakken. Du må også passe på at det er god jord og god plass til røttene på voksestedet. Grav et hull som er minst 50 x 50 cm før du planter, og fyll på med kugjødselkompost. 25 liter kompost pr plante er anbefalt. Da gir du rosene dine en god startpakke.

Roser blir vakrest når sola skinner jevnt og trutt gjennom sommeren.

Rosene trenger også jevnlig tilførsel av gjødsel senere der- som de skal trives. Gjenblomstrende (remonterende) roser bør gjødsles 2−3 ganger hver vår med kugjødselkompost eller vanlig hagegjødsel. For engangsblomstrende roser holder det å gjødsle en gang hvert år.

Ingrid Bergman stilkrose (h4) kan du plante i en lun krok av hagen.
Les også: Hva betyr egentlig klimasoner og H-systemet?
Støtt oss med 10,- hvis du likte artikkelen
Vi som lager Spirea.no er veldig glade for at du er på besøk. Vår plan er å lage mange nye og lærerike artikler for deg i tiden fremover. Hvis du kan Vippse oss en slant for å vise at du støtter opp om arbeidet vi gjør, blir vi kjempeglade!

Spirea.no sitt Vipps-nummer er:

5 7 1 8 9 8

Velg “Kjøp og betal” i appen. Da blir du en del av Spirea-familien. Jippi!