Mens vi venter på de tidligste vårblomstene

De sies at våren starter 1. mars – men det stemmer ikke helt her hos oss i år. Men om ikke alt for lenge titter noen av disse tidlige vårblomstene opp av bakken.

Ifølge værvarselet på Yr skal årets første vårmåned by på 15 kuldegrader her i Oslo, så det er bare å smøre ski og tålmodighet i noen uker til før hagesesongen starter.

Det går også an å tyvstarte våren innendørs med ferdig drevet løk i potte.

Det kan virke uendelig lenge til våren når vi titter ut på hagen med en meter snø, men så vet vi jo av erfaring at de tidligste vårblomstene dukker opp av bakken når vi trenger det som mest.

Her er noen av de vanligste vårblomstene som du ofte kan se i norske hager og parker.

Snøklokker
- Annonse -

Som navnet tilsier titter snøklokkene (Galianthus nivalis) ofte frem selv om det ligger snø på bakken. De er ganske så yndige og små og gjør ikke så mye av seg alene, men kan danne et hvitt teppe  hvis de først trives et sted. Snøklokker liker ikke å tørke ut – derfor er det ikke alltid helt enkelt å få dem til å komme fra tørr løk som du setter om høsten.

Yndige små snøklokker er et kjent og kjært vårtegn fra mars måned.

Men har de først etablert seg, så sprer de seg ofte lett. Den letteste måten å skaffe seg snøklokker er derfor å spa opp noen fra en annen hage om våren (spør først, så klart). Og så bør du ikke plante på det tørreste stedet i hagen, for eksempel under takutstikk.

Klosterklokker

Litt senere mars-april kommer klosterklokkene (Leucojum vernum) opp. De trives under samme forhold som snøklokkene, men selv om de ligner er de ikke i slekt.

Klosterklokker blomstrer før det er blitt så mye grønt ellers i hagen.
Vinterblom

En litt mer ukjent vårblomst er vinterblom (Eranthis hyemalis). Men besøker du Botanisk hage i Oslo rett etter at snøen er borte, finner du et gult hav med bare vinterblom.

Vinterblom (Eranthis) danner et gult teppe der den trives.
Minner litt om en gul hvitveis, eller kanskje smørblomst. Men er altså vinterblom.
Krokus

De fleste gamle hager har krokus i plenen, som «alltid har vært der». Hvite, gule og lilla krokusblomster er også ett av de sikreste vårtegnene. Det finnes over 80 ulike sorter krokus, blant annet en der blomsterstøvet blir til det kjempedyre krydderet safran. I Norge er vårblomstrende krokus mest vanlig.

Blålilla krokus frisker opp en ellers brun hage.

Blomstringen på krokus kan sette i gang helt ned til 5 grader, og kommer noen ganger opp gjennom snøen. Krokus er forøvrig en knollplante, ikke en løk. Knollen dør hvert år, men da har den allerede laget nye avleggere. Krokus vil som regel komme opp igjen og igjen år etter år, uten at du gjør noe som helst med den.

De tidligste løkblomstene er viktige matkilder for insektene i hagen.
Hvit krokus.
Knallgule krokus.
Scilla/russeblåstjerne

Scilla er en hageplante som har forvillet seg mange steder, slik at du tidlig på våren kan se bare blått i blått i hager og grøftekanter. Det norske navnet er russeblåstjerne, men mange kaller den for Scilla etter det tidligere latinske navnet Scilla sibirica. Nå heter planten Othocallis siberica på latin.

Scilla – eller russeblåstjerne som er det norske navnet.

Russeblåstjerner er i slekt med snøstjerne – du ser forskjell på dem ved at russeblåstjerne har blomstene vendt ned, mens snøstjerne har blomstene oppover.

Snøstjerne

Snøstjerner (Chionodoxa forbesii) finnes i mange farger og varianter og blomster samtidig med Scilla, som regel i april. De har vært brukt som hageplanter i Norge siden 1885, og du får kjøpt dem som løk i hagesentrene om høsten. Tilhører hyasint-familien, i likhet med svibler.

Blå snøstjerne.
Tyrkisk snøstjerne.
En hvit snøstjerne.
Blåveis

Denne tidlige vårblomsten danner et nydelig blått teppe i kalkrik skogbunn i april og begynnelsen av mai. En utbredt myte er at blåveisen er fredet – det er den ikke. Du skal likevel ikke grave den opp og sette ned i hagen, den vil ikke trives uten de vokseforholdene den er vant med i naturen. Nyt den heller der den er, hvis den ikke vokser naturlig i hagen din.

Ungarsk blåveis.

Det finnes en annen type blåveis, ungarsk blåveis (Hepatica transsilvanica) som har kraftigere vekst og er lettere å få til i hagen.

Les også: