Løvfellende eller vintergrønn hekk?

Du trenger en hekk rundt eiendommen, men hva skal du velge? Tuja eller hekkplanter med blader som faller av om høsten?

Mange steder i Norge er hekk = tuja. Selv om tuja er blitt planten «alle elsker å hate», er det er flere gode grunner til at mange velger å kjøpe «110 meter tujahekk».

Tujahekken vokser seg raskt til en kjempehøy «tornerosehekk» hvis du ikke klipper den fra start – og da er det for sent.

Les også: Nå vil Eva ut av tuja-fengselet

Fordelen med tuja, og andre vintergrønne hekkplanter, er at hekken holder seg like tett om vinteren som i sommerhalvåret. Hvis du bor rett ved en trafikkert vei, og ønsker en hekk som skjermer mot innsyn og trafikkstøy, er det absolutt ikke dumt å velge tuja eller barlind.

En velfrisert barlind-hekk i vårt nabolag.

Hvis du derimot ønsker å få inn mer lys til hagen og huset på den mørkeste tiden av året og tidlig om våren, er det lurere å velge en løvfellende hekk. Da får du skjerming mot innsyn på sommeren når du ligger og soler deg i hagen, men kan fint se ut på de som går forbi på veien om vinteren.

Tuja må vedlikeholdes

Tuja vokser raskt, trives godt i Norge og er relativt rimelig i innkjøp – dette er nok hovedårsaken til at tuja er blitt så populær.

En veltrimmet engelsk hekk.

Les også: Thuja Brabant – tujaslektens stygge andunge?

Det en del misforstår, er imidlertid at tuja gir en vedlikeholdsfri hekk. Dette stemmer absolutt ikke, så fremt du ikke synes det er greit å ha en opptil 10 meter høy tuja-vegg rundt eiendommen din om få år.

For noen år siden tok barfrost knekken på mange tujahekker. Det som skjedde var at det var frost i bakken, samtidig som det ble tørke og vind. Da klarte ikke plantene å trekke vann, og døde.

Tuja og andre vintergrønne hekker må klippes og stelles helt fra du planter dem. For å få hekken tett og fin, må du begynne å klippe sidene allerede året etter planting. Du må også bestemme deg for hvor høy du ønsker at hekken skal være, og når den har nådd denne høyden, klippe den flat på toppen.

Hvis du ikke klipper tuja, blir det ikke en hekk, bare noen veldig høye planter.

Dersom du ikke klipper tujahekken, blir det bare en rad med planter, ikke en hekk. Og når tuja har vokst seg mange meter høy, går det ikke an å klippe den ned til halvparten – da blir den bare brun og stygg i toppen. Tuja og andre nåletrær skyter nemlig ikke nye skudd hvis de er klipt tilbake til hard ved.

Et alternativ til tuja er barlind (Taxus), som mange synes ser litt mer «norsk» ut. For å bli til en tett og fin hekk, må den klippes på samme måte som tuja.

Barlind holder seg grønn året rundt, og passer derfor bra der du vil skjerme for innsyn.

Les også: Slik klipper du tujahekken pen

Løvfellende hekker

Skal du ha en løvfellende hekk er det mange alternativer å velge blant. Du kan velge frittvoksende eller klipt hekk, planter med blomster og bær, eller hekkplanter som beholder de brune bladene på gjennom vinteren. Skal hekken være lav eller høy, smal eller bred?

En relativt lav bøkehekk danner en flott innramming av hagen.

Velger du en løvfellende hekk, kan du som regel klippe den ganske hardt ned uten at det byr på større problemer – hvis du synes den blir for høy.

Les også: Drastisk beskjæring av brudespirea

Hvis det er viktig for deg at hekken ikke koster så mye og vokser raskt, kan du for eksempel velge en hekk av søtmispel (Amelanchier spicata). Denne vokser raskt rett oppover, og får hvite blomster om våren og mørkeblå bær om høsten.

En frittvoksende hekk av søtmispel med spiselige bær om høsten.

Blankmispel (Cotoneaster lucidus) er en annen rimelig og hurtigvoksende hekkplante med flotte bær og høstfarger. Denne kan både være frittvoksende hekk eller formklippes til en typisk «firkanthekk». Skal du ha en frittvoksende hekk, er svartsurbær (Aronia melanocarpa) en flott og hardfør plante.

Svartsurbær er en ypperlig busk til skjermplanting, for eksempel ved en parkeringsplass.

Til lave, klipte hekker er alperips (Ribes alpinum) mye brukt. I utlandet, særlig i franskinspirerte parker, er buksbomhekker vanlig, men dette er for deg som bor i klimasone H3 eller mildere og har tid til å vente på at buksbom (Buxus) vokser.

I franske barokkhager er det lave, klipte buksbomhekker. Dette hageanlegget er i Skåne i Sverige.

Til høyere, klipte hekker er agnbøk (Carpinus betulus) og bøk (Fagus sylvatica) blitt veldig populære de siste årene. Begge disse  kan du klippe til en smal hekk i den høyden du ønsker, og de beholder de brune bladene gjennom vinteren til de nye bladene kommer. Det gjør at hekken skjermer godt også i vinterhalvåret.

Bøk beholder bladene om vinteren.

En annen mye brukt hekkplante til høye, klipte hekker er amerikansk hagtorn (Crataegus), den har i tillegg den «fordelen» at den har kjempelange pigger som gjør at det ikke er så attraktivt å snike seg ut gjennom hekken og rett ut i veien.

Visste du forresten at det er ditt ansvar å passe på at hekken ikke hindrer fri sikt for trafikanter? Les mer om det her.

En lav hekk gir et gunstig mikroklima for stauder og andre planter.