Saftig satsing på Klakken Eplehage

Økologisk epledyrking i Trøndelag høres kanskje ut som et prosjekt mot alle odds, men for  Linda Janina Gomo er planen å gjøre Klakken Eplehage til levevei.

– Vi kjøpte gården for 10 år siden. Det er bare 15 mål dyrket mark, men vi ønsket å dyrke jorda vår, når vi først hadde fått oss et småbruk, sier Linda, som selv er oppvokst på en gård i en annen del av bygda. Sammen med samboeren Torgeir Sand satser hun friskt på å leve av å dyrke epler.

Linda Janina Gomo har store planer for eplehagen på Fosen i Trøndelag.

Tidligere bodde en familie med 12 barn på Klakken, som klarte å livnære seg av den lille jordlappen. Det er ganske inspirerende, synes Linda, som inntil videre driver en livsstilsbutikk i tillegg til eplehagen.

Vi som driver Spirea.no besøkte Klakken Eplehage høsten 2016, for å lage en reportasje til Norsk Hagetidend.

Dette gamle epletreet sto i hagen fra før da paret kjøpte gården i 2006.
Startet med 1400 trær

De første årene brukte de jordene som hestebeite, men etter hvert kom ideen om å plante epletrær.

– Når vi først skulle ha epletre, var det for å prøve å skape næring av det. Noen sa til oss at vi kunne begynne med 50 trær, men det synes vi ikke var noe poeng. Så i 2013 plantet vi 1400 epletrær. Og dermed var Klakken Eplehage skapt.

De fleste av epletrærne er av sortene Aroma og Discovery, som begge er seine vinterepler.

– Mitt favoritteple er Aroma, og Torgeirs favoritt er Discovery. Derfor ble det disse sortene vi plantet.

Les også: Slik lager du eplesyltetøy

Epletrærne er espaliert og plantet tett, slik det anbefales i moderne epleproduksjon.

Paret ønsket å dyrke økologisk fordi frukt er noe av det vi får i oss mest sprøytemidler fra. Og av fruktsortene er det epler som er enklest å dyrke økologisk. På det gamle hestebeitet er jorda godt gjødslet fra før, og i tillegg tilfører de pelletert hønsegjødsel.

– Jeg er ikke så sikker på om avlingen ville blitt større selv om vi hadde dyrket konvensjonelt. Det er uansett ikke aktuelt for oss å spise gift, sier Linda.

 – Hva er den største utfordringen med å dyrke økologisk?

– Jeg vil si at det er ugresset. Det er umulig å holde det rent for ugress mellom trærne, så det tar nok litt av næringen, sier hun.

Småbruket har tidligere livnært en familie med 12 barn – og de nye eierne er opptatt av å ta vare på historien.
Skal produsere 20 tonn

I tillegg til ”favoritteplene”, har de noen andre eplesorter, blant annet den tsjekkiske eplesorten Rubinstep. I dag står over 1900 epletrær plantet på rekke og rad i sørhellinga i Dørndalen i Rissa. De har plass til enda et felt, så noen hundre epletrær til kommer det til å bli. Og da har de dannet grunnlaget for en saftig næring som de forhåpentligvis klarer å leve av om noen år.

– Vi har kanskje en av de minste gårdene på Fosen, men vi skal bli den gården som tjener mest per dekar, sier Linda.

Vi sendte opp dronen vår og tok dette oversiktsbildet av Klakken Eplehage.

Foreløpig er ikke epleproduksjonen så stor at de kan leve av det. De 1900 trærne er fortsatt ganske unge, og det vil ta noen år før produksjonen er på topp.

– Vi hadde besøk av rådyr i vinter, som spiste opp blomsterknoppene og i praksis ødela avlingen på to hele felt. Derfor regner vi ikke med mer enn rundt 1500 kilo epler i år. Men vi håper at vi kan produsere 20 tonn epler i året om en stund, sier Linda.

Rådyrproblemet skal de løse ved hjelp av et gjerde, slik at de skjøre knoppene klarer seg gjennom vinteren. Om sommeren har nemlig rådyrene andre og mer attraktive beitemarker.

Les også: Triksene som holder rådyr unna hagen din

Disse epletrærne venter på å plantes ut i eplehagen, for å erstatte trær som er blitt spist av rådyr.
Drømmer om calvados

Eplene som produseres i Klakken Eplehage blir presset til eplemost og levert til restauranter i Trondheim. Etterspørselen er foreløpig større enn de klarer å levere, så Linda er ikke så bekymret for om de skal klare å selge produktene.

Inntil videre går all fritid og ferier til gården og driften av eplehagen. Da vi var på besøk, var de i full gang med å bygge et eget hus som skal brukes til eplepresseri. Det vil gjøre produksjonen langt enklere enn i dag. Linda ønsker seg også en jordkjeller for å kunne ettermodne eplene, mange epler får nemlig en ekstra god smak etter at de er lagret en stund.

– Vi har gjort store investeringer for å få dette til. Men vi har stor tro på at vi skal klare å lykkes, og er veldig positive på vegne av det norske landbruket. Det er jo så mange muligheter, sier Linda.

Også epledyrkere må ta seg en pust i bakken, for eksempel sette seg ned i dette hyggelige miljøet.

Om noen år håper og tror hun at de er eplebønder på heltid.

– I tillegg til eplemost håper vi at vi også kan lage cider og ikke minst calvados (eplebrennevin).

Linda med en kurv med modne epler som snart skal bli presset til eplemost.
Gjelder å være tålmodig

Selv om beliggenheten lokalt er god, er det ingen tvil om at det er en utfordring å få en lang nok vekstsesong i den trønderske eplehagen. Bortsett en epledyrker i Levanger, er Klakken trolig den største eplehagen nord for Dovre.

– Det gjelder å være tålmodig, og ikke begynne å plukke eplene for tidlig. De blir ikke ødelagt selv om det kommer en frostnatt. Vi har stått ute med hodelykt og plukket epler i november, forteller Linda.

Skal dere ha ”gallepler”, spør folk ofte når paret forteller at de skal produsere epler på gården. For i Trøndelag er mange vant med at epler er heller sure greier, i beste fall egnet til saft og syltetøy.

– Folk plukker eplene for tidlig. Hvis det begynner å falle ned epler fra trærne, tenker de at ”nå må vi forte oss å plukke eplene før det er for sent”. Men det er helt naturlig at det faller av noen epler hvis treet bærer tungt, det er bare treets måte å tynne avlingen på. Ofte kan eplene henge en måned lengre enn folk tror. Og da blir de mye søtere og bedre.

Mange av epletrærne er av sorten Discovery, som egner seg både til spiseepler og til pressing.
Plantet tett

I Klakken Eplehage står epletrærne på rekke og rad med cirka 80 cm mellomrom. Når de står så tett, kan man ha inntil 350 trær per dekar.

– Dette er den moderne måten å dyrke epler, og den som gjør at man får mest mulighet avling per dekar. Vi bruker en grunnstamme som har et lite rotsystem, og trærne er bundet opp slik at de ikke blir tatt av vær og vind, forklarer Linda.

Hvert tre blir beskåret slik at det har en søylefasong, nesten som et juletre. Beskjæringsjobben er det som tar mest tid i eplehagen, og det gjør paret på ettervinteren. De beskjærer også litt gjennom hele sesongen, slik at trærne alltid har den ideelle formen.

Verken Linda eller Torgeir har noen særlig erfaring med epledyrking fra før – men som de sier, det er mye man kan lese seg til.

Et av husene på gården er innredet til en veldig koselig hagestue der Linda gjerne tar imot gjester.

– Jeg driver også og tar gartnerutdannelse, sier Linda, som er svært optimistisk både på egne vegne og fremtiden for norsk landbruk.

Drivhuset brukes blant annet til lagring av løk.
Økologisk vs. konvensjonell epledyrking

KONVENSJONELT:

– I konvensjonell dyrking er produksjonen i sterkere grad basert på midler til drift som bonden kjøper inn til gården. Det er vanlig å bruke mineralgjødsel.

– Kjemiske sprøytemidler brukes mot ugress, skadedyr og sykdommer. De fleste midlene er giftige for insekter og dyr som lever i vann.

– I en konvensjonell eplehage er det vanlig å drepe ugresset med glyfosat, slik at det blir åpen jord rundt trærne.

– Det er vanlig å sprøyte med veksthormon i blomstringen for å redusere antall eplekart, og spare jobb med å tynne.

– Sopp og skadedyr reguleres med kjemiske sprøytemidler.

Vinballongen er foreløpig kun til dekor, men kanskje det blir calvados-produksjon på gården om en stund?

ØKOLOGISK:

– Bøndene som driver økologisk prøver å klare seg mest mulig med de ressursene som finnes på gården. Husdyrgjødsel brukes på åker og eng.

– Økobøndene velger plantesorter som er mest mulig motstandsdyktige mot sjukdommer. Fysiske hindringer, luktfeller eller nyttedyr som marihøner og gulløye kan redusere angrep av for eksempel bladlus.

– Med unntak av svovel brukt mot sopp i fruktdyrking, er det ikke lov å bruke kjemiske sprøytemidler.

– I økologisk epledyrking kan man enten harve opp jorda med traktor, eller så til mellom trærne med en eng av grønngjødsel som blir slått regelmessig.

Epletrær blir podet på en mer hardfør grunnstamme.

– Mot skurvsopp kan økobønder bruke en blanding av svovel og bakepulver.

– Rognebærmøll kan enkelte år gi store problem med markspiste epler. I økologisk dyrking brukes da en blanding av matolje og grønnsåpe, men det hjelper også godt å sette opp fuglekasser i eplehagen.

– Sortene Aroma og Discovery er motstandsdyktige mot skurv, og egner seg godt til økologisk dyrking.

KILDE: Bioforsk

Denne reportasjen har også stått på trykk i Norsk Hagetidend nr 9 2017.

Fra lufta er det lett å se at eierne har vært nøye med å plante i rette linjer.
Støtt oss med 10,- hvis du likte artikkelen
Vi som lager Spirea.no er veldig glade for at du er på besøk. Vår plan er å lage mange nye og lærerike artikler for deg i tiden fremover. Hvis du kan Vippse oss en slant for å vise at du støtter opp om arbeidet vi gjør, blir vi kjempeglade!

Spirea.no sitt Vipps-nummer er:

5 7 1 8 9 8

Velg “Kjøp og betal” i appen. Da blir du en del av Spirea-familien. Jippi!