Hagedam med japanske karper

I den 40.000 liter store dammen til Terje og Lani Normann lever opptil fire kilo store karper året rundt. Noen av dem er så tamme at de spiser fra hånda til Terje!

Da Terje og Lani Normann flyttet inn i huset på Jessheim i Akershus i 2004, var huset slitent og hagen bare en stor, flat plen. Nå er huset strøkent med påbygd vinterhage og hagen et tilnærmet paradis på jord, med 40.000 liter karpedam og velstelte staudebed.

– Vi startet med å pusse opp huset, rom for rom alt etter hva tiden og lommeboka tillot. I 2007 begynte vi å bygge garasje, og i 2009 startet vi med hagedammen, forteller Terje.

Karpene kommer gjerne og spiser pellets av hånda til Terje!
Importerte fisk fra Japan

Noen ville nok ha startet med en liten dam til å begynne med, og heller utvidet etter hvert. Men Terje bygde like godt en kjempestor dam med en gang! Det var mye jobb, men våren 2011 kunne de første fiskene slippes ut i dammen. Den ferdige dammen er 2 meter dyp og rommer 40.000 liter vann.

Kommer det noe mat, eller? Koikarper er å betrakte som husdyr som ikke ville ha klart seg ute i naturen.

Vi besøkte ekteparet sommeren 2016, for å lage en reportasje til Norsk Hagetidend. Det var morsomt å se de utallige karpene som svømte fornøyd rundt i vannet.

De flotte fiskene er opptil fire kilo tunge, mange av dem importert fra Japan.

– Karpene importerte jeg fra Japan, først noen i 2011, og deretter noen flere i 2012, forteller Terje.

Klekker nye fisker

Nå har karpene vokst seg store og mange – de største veier rundt 4 kilo, og det er blitt klekket mange små ”fiskebarn” i dammen her på Romerike.

– Du må passe på at de har et sted å legge eggene, for eksempel en bjørkekvist nede i vannet. Har du planter i dammen, ordner det seg selv, forklarer han.

Lani og Terje bruker mye tid i hagen. Det er ingen sikringer rundt dammen inne i hagen, men høyt gjerde rundt hele eiendommen slik at ikke uvedkommende kommer inn og faller i dammen.

Hvis det ikke finnes vegetasjon i dammen, legger ikke hunnene egg. Så om man ønsker at fisken skal formere seg i en dam uten planter, må man legge det til rette med en form for vegetasjon som fisken trenger for å legge eggene på, når man ser at fisken begynner med det vi kaller «lek». Dette ser man ved at hannfiskene begynner å jage, og dulte hunnfisken rundt i dammen.

Karpene i dammen på Jessheim har mange ulike farger – røde, oransje, gule, hvite og svarte. Men det er ikke sikkert avkommet får samme farge.

– De fleste nye fiskene blir svarte, sier Terje.

Terje har satt inn et glassvindu slik at du kan se rett inn til fiskene, og de kan se ut på deg! De største karpene i dammen veier cirka 4 kilo.
Hekta på dam

Han hadde drevet litt med akvarium, men hadde ingen voldsom erfaring med fiskehold før han satte i gang med damprosjektet. Men nå er han helt hekta, og synes det er utrolig spennende å følge med på fiskene liv og levned. Han har installert filter som renser 20.000 liter vann i timen. Dette må renses for alger og urenheter en gang i uken.

Men hva gjør han med fiskene om vinteren, i det kalde innlandsklimaet på Jessheim?

– Jeg dekker til dammen slik at den ikke fryser til. Når det er kaldere enn 8-10 grader i vannet, går aktivitetsnivået ned og fiskene spiser ikke. Så om vinteren klarer fiskene seg selv, forklarer Terje.

Ferie i vinterhagen
Med vinterhage under tak kan ekteparet kose seg i hagen, uansett vær.

I likhet med mange andre hagefolk reiser ikke Lani og Terje så ofte bort på ferie om sommeren.

– Før hadde vi campingvogn, men nå som det er blitt så fint i hagen, er vi heller hjemme.

Det siste prosjektet paret har gjennomført var å bygge en vinterhage. Den har de rett og slett bygget oppå der det tidligere var terrasse. Det er skyvedører med glass på alle sider, slik at de på fine dager kan sitte og sole seg i vinterhagen. Tilbygget sto ferdig i 2015.

– Vi var lei av å irritere oss over dårlige somre, og tenkte at en vinterhage ville gjøre at vi brukte hagen mer, sier Terje.

Vinterhagen er bygget oppå en tidligere platting, og dammen går helt inntil.

Og det fikk han rett i; nå sitter de her ute og koser seg i hver ledige stund og nyter utsikten til den flotte hagen. Karpedammen er anlagt slik at den går helt inntil vinterhagen, så det føles bokstavelig talt som å sitte midt ute i dammen.

Lani er plantesjefen

Mens Terje er glødende opptatt av dammen og fiskene, er det Lani som ordner mest med plantene. Rundt dammen er det plantet stauder og busker som passer inn og trives ved vann.

– Jeg har brukt mye tid på å bla i kataloger og finne riktige planter, forteller hun.

Lani har stor interesse for planter, og har brukt mye tid på å finne riktige sorter til damhagen.

Men før de begynte å plante har de gjort et solid grunnarbeid. Alle bedene har duk, og plantene står i spesielle ringer av metall, slik at det ikke skal bli ugress. Oppå duken er det dekket med dekorstein. Resultatet er blitt en meget velstelt og delikat hage med frodige planter som passer godt inn i miljøet sammen med dammen.

Tidligere var hagen stort sett bare plen. Nå har Lani og Terje omskapt det til en frodig oase.
Handyman med stor H

Terje Normann er en sånn kar som gir begrepet ”handyman” en ny betydning.

– Jeg må innrømme at vi er ganske stolte av det vi har fått til, men det vi er mest stolt av, er at jeg har designet alt i hagen selv, og min kone og jeg har gjort absolutt ALT arbeide selv, foruten rørlegger og elektrikerarbeider, som er påkrevet å bli gjort av fagfolk. Og min svoger i Filippinene hjalp oss å lage smijerns-seksjonene til gjerdet, forteller Terje.

Paret har vært meget nøye med grunnarbeidet, slik at det i denne hagen i praksis ikke er ugress.
Tips til anlegging av dam i hagen
  • Dammen bør anlegges et sted der det er sol eller halvskygge 5-8 timer om dagen. Både planter og fisk liker sol, men hvis dammen ligger i solsteiken fra morgen til kveld kan den bli for varm og i tillegg gi stor algevekst.
  • Unngå å anlegge dammen rett under løvtrær, dette gir mye ekstraarbeid ved løvfall.
  • For å ha fisk i dammen bør den være minimum 1 meter dyp hvis koikarper skal overvintre. Vannplanter klarer seg med grunnere vann, vannliljer trenger rundt 60 cm.
  • For at dammen ikke skal tørke ut, må det være duk i bunn. Du kan også støpe hele dammen. For små damløsninger finnes det å få kjøpt ferdige plastformer som kan graves ned.
  • For å få sirkulasjon i vannet, trenger du en pumpe tilpasset dammens størrelse, hvis ikke blir den fort skitten og full av alger.
  • Husk at du må ha en godkjent elektriker til å legge opp strøm til pumpe og belysning i dammen.
  • Skal du ha en dam som er dypere enn 20 cm, er du pålagt å sikre med gjerde. Dette må være minimum 1,5 meter høyt og helst ha låsbar port slik at barn i nabolaget ikke kommer seg inn.

Denne reportasjen har tidligere stått på trykk i Norsk Hagetidend nr 7 2017.