Har du en stygg mur eller kjedelig vegg? Da er det en god idé å dekke den med klatreplanter.
Når du planlegger en hage er det lurt å tenke tredimensjonalt – altså å ta med vegger og tak i tillegg til det er på bakkeplan i hagen. Klatreplanter er ideelle både til å dekke en stygg eller kjedelig vegg, til å danne skille mellom ulike soner i hagen, eller for å skape et skyggefullt sted for eksempel ved at de klatrer på en pergola.
Klatreplanter kan grovt sett deles i to grupper:
- De som trenger støtte for å klatre, de kalles også espalierplanter eller slyngplanter.
- De som klatrer uten støtte, ved at de bokstavelig talt suger seg fast i underlaget.
Klatreplanter som trenger støtte
For å få for eksempel klematis, klatreroser og kaprifol til å klatre oppover en vegg, må du sette opp et espalier og binde dem opp.
Det viktigste er at du hjelper dem med å klatre i begynnelsen, ved å binde opp og tvinge dem til å vokse oppover. Etter et par år vil de vanligvis klare seg selv.
TIPS: Det er ikke så lurt å bruke espalierplanter på steder med mye vind, da kan det være vanskelig å få dem til å holde seg inntil veggen.
LES OGSÅ
5 blomstrende busker du bør ha i hagen
KLEMATIS – Clematis (H3-7)
Denne blomsterslekten består av et utall planter i ulike farger og størrelser, med forskjellig hardførhet og blomstringstid. Alpina er de mest hardføre. Klematis er ikke så vanskelig å få til, men den trives best dersom den har litt skygge på rota. Derfor er det fint å plante for eksempel en bunndekkende staude foran.
Tips: En klematis kan både klatre oppover og henge nedover en mur eller et berg.
HUMLE – Humulus lupulus (H7)
Humle er en klatreplante som visner helt ned hvert år, men etter hvert som rota blir større vil den kunne vokse mange meter i løpet av sommeren. Passer fint til å klatre for eksempel i en telefonstolpe, hvis du kler den med hønsenetting først. Humle kan brukes i ølbrygging, men da må du velge spesielle sorter som er beregnet til det. Den «vanlige» humlen som dyrkes i norske hager er ikke så egnet il å lage øl med.
SLYNGKAPRIFOL – Lonicera (H5-6)
Liker du planter som dufter, er slyngkaprifol et godt valg. Det finnes flere sorter, vi har en som blomstrer med gule blomster, som vi har plassert i en kasse på terrassen. Kaprifol er lett å få til å trives og vokser seg raskt stor og kraftig. Men vær obs på at den kan klatre seg inn mellom panelet på husveggen.
RØDKATTEBUSK – Actinidia kolomikta (H5)
Vi liker godt planter som har farget bladverk, og kjøpte derfor en rødkattebusk tidligere i år. Den har visstnok stor tiltrekningskraft på katter, men det har vi ikke merket noe til. Bladene blir først grønne med hvite tupper, før de hvite blir rosa. Det er ikke den kraftigste klatreplanten, men den blir 3-4 meter lang og passer godt til for eksempel å klatre på et gjerde eller nedover en mur.
KLATREROSER (Flere sorter)
Er du glad i roser, kommer du til å elske å ha en klatrerose i solveggen. Du må sette opp et godt espalier til den for at den skal holde seg inntil veggen. Flammentanz (rød), Polstjärnen (hvit) og Lykkefund (rosa) er gode valg av klatreroser.
Tips: Plant roser og klematis sammen i et espalier, da får du lekker blomstring i en lengre periode.
Disse kan klatre uten støtte
Noen klatreplanter har sugekopper eller slyngtråder som gjør at de kan klatre rett oppover en vegg. Hvis det ikke finnes en ledig vertikal flate, vil de vokse som bunndekkende planter. Vær oppmerksom på at noen klatreplanter, som villvin, kan skade husvegger av tre.
EFØY – Hedera helix (H3)
Eføy er veldig vanlig i engelske parker, der du ofte kan se at den klatrer på stammen til store trær. Denne vintergrønne klatreplanten er ikke hardfør nok til å klare seg over hele Norge, men hos oss her i Oslo går det fint. Eføy trives også godt i skyggen.
KLATREHORTENSIA – Hydrangea anomala petiolaris (H6)
Det tar noen år før klatrehortensiaen etablerer seg skikkelig, men da har du til gjengjeld glede av den resten av livet. Har du en mur eller bergskrent er det helt nydelig å ha en klatrehortensia som dekker med sitt flotte bladverk og kremhvite blomster. Blomstringen varer lenge når den først kommer, ofte fra juli til september.
VILLVIN – Parthenocissus quinquefolia (H5)
Hovedårsaken til å ha villvin er på grunn av de flotte høstfargene. Med sine nydelige knallrøde blader i september, er den et flott syn. Du bør imidlertid være forsiktig med å plante villvin på en trevegg, i hvert fall på skyggesiden, da dette kan gi fukt og grobunn for råte.
LES OGSÅ
Kugjødselkomost er gull for plantene dine!
