En Edens hage på Manglerud kirketak

På taket til den betonggrå kirken i drabantbyen Manglerud i Oslo dyrker ildsjelen Daniel Stephanek og hans medhjelpere tomater, mais, salat og agurker. Ett av målene med prosjektet er å finne ut hvilke vekster som egner seg til dyrking på tak og vegger.

Kirken på Manglerud ble bygget i 1963, tegnet av arkitekt Carl Corwin og utført i betong. Selve hovedkirken er formet som et gammeldags hustelt, men over en sidefløy er det flatt tak. Og det er her ”hagen” ligger.

Fra bakkeplan kan du ikke ane hvor mye godt og flott som vokser på kirketaket. Takket være Daniel Stephanek og Purisima Calderon er det blitt et sted der både mennesker og insekter trives.

Spurte kirken om lov

Vi smyger oss ut gjennom et åpent vindu, og løfter blikket mot et bugnende ”hav” av spiselige og blomstrende planter. Bilene suser forbi på motorveien noen meter lenger ned, uten at insektene bryr seg. De summer fra blomst til blomst og samler nektar og pollen, på et sted der ”ingen kunne tro at noe kunne gro”.

– Jeg tok kontakt med kirken og spurte om å få lov til å bruke taket og uteområdet til å dyrke på. De var heldigvis positive, sier Daniel Stephanek, som er leder for organisasjonen Senter for bylandbruk.

Salaten vokser og trives selv om bilene suser forbi på motorveien nedenfor.

Vi besøkte hagen på kirketaket i august 2016, for å lage en reportasje om prosjektet for Norsk Hagetidend.

Da var det tid for høsting. Tomatene var begynt å modne, og det var bare å ta for seg av urter og grønn salat.

Reportasjen står på trykk i Hagetidend nr 8, som er i salg nå i september 2017.

Her på den mest solfylte delen av kirketaket dyrkes ulike blomstrende og spiselige vekster.

Flere mål med prosjektet

Stephanek forteller at han har tre formål med prosjektet:

Innovasjon, altså å tenke nytt når det gjelder dyrking av mat. Å skape en sosial møteplass i nærmiljøet. Og sist, men ikke minst feltstudie til nytte for andre.

– Jeg ønsker å gi noe tilbake i form av kunnskap om hvilke vekster som egner seg til å dyrke på tak. Her på kirketaket blåser det ofte en sur vind. Når sola steker blir det ekstremt varmt her oppe, sier han.

De produserer ikke bare på taket, men også på veggen, ved hjelp av ulike dyrkningssystemer som testes ut ved Senter for bylandbruk.

Med andre ord er det slik at de vekstene som klarer seg på kirketaket, også vil klare seg på de aller fleste andre tak i Oslo.

– Når du skal dyrke på taket, er det viktig å velge noe som gir god avling i forhold til plassbehovet. Mais og jordbær er to eksempler på vekster som egner seg bedre på bakken enn på taket. Det er koselig å kunne plukke jordbær, men i forhold til innsatsen er det andre vekster som gir mye bedre avkastning, forklarer Stephanek.

Agurker, derimot, som ellers er vanskelige å lykkes med uten drivhus eller drivbenk, har gitt superavling på taket.

– Det blir jo som et drivhus her oppe. Taket lagrer varme, og det er lunt i solveggen.

De har også anlagt en blåbæråker på taket.

Marokkansk mynte kan brukes til te og matlaging.

Selvvanningsløsninger

Stephanek ønsker også å prøve ut ulike løsninger for selvvanning.

– Jeg har vært rundt omkring i verden og sett hvordan andre har dyrket på tak og terrasser. Og de flyr i hvert fall ikke rundt med vannkanner! I utlandet er det mye mer vanlig med automatiske vanningssystemer. Dersom dyrking på tak skal få økt oppslutning også i Norge, må det være med økt bruk av selvvanning. Det neste som kommer av trender er vanningssystemer koblet opp mot en værsatellitt for å redusere vanningsmengden betraktelig, sier Stephanek.

For at dyrking på tak og terrasser skal bli en suksess, er man avhengig av løsninger for selvvanning, mener Daniel Stephanek.

Vekster som er plantet i krukker og kar på taket eller terrassen, tørker langt fortere ut enn planter i bed på bakkenivå.

– På de varmeste dagene i sommer har jeg ikke gått opp på taket engang. Det var nok 50 grader.

Den løsningen som foreløpig ser ut til å fungere best, er plantekar han har fått produsert på en fabrikk i Halden.

– Det er vannreservoar i bunn, og hull slik at det renner ut dersom det regner mye så plantene ikke blir stående i vann, forklarer tak-gartneren.

Sommerfuglene trives med at det er blitt massevis av blomster ved kirken.

Produserer mat

Men, selvvanningsanlegg til tross, hagestellet har ikke gjort seg selv. Stephanek har fått hjelp av en del frivillige som har stilt opp for å klippe, høste, luke og vanne de utallige plantene på tak, vegger og i pallekarmer og bed rundt kirken. Sommerens søndager har de invitert publikum på omvisning og bespisning av grøde fra hagen.

– Overskuddsproduksjonen leverer vi til Manglerud seniorsenter, som bruker råvarene i maten de serverer til sine gjester, forteller Stephanek.

Og apropos mat; han mener denne måten å dyrke på kan passe veldig godt for eksempel for restauranter, som kan dyrke egne urter på taket som de trenger til matlagingen.
LES OGSÅ: Dette hotellet dyrker grønnsakene sine på taket!

Kirkehagen fungerer som nevnt også som sosial møteplass for folk i nærmiljøet. Beboere i borettslag i nærmiljøet som ikke har hage har fått egne pallekarmer, og barnehagene bruker området som turmål og sted for læring og opplevelser.

­– Jeg håper dette kan inspirere til å dyrke mer også andre steder. Vi bor stadig trangere, det å kunne dyrke mat og plukke blomster kan bety enormt mye for folks trivsel, mener Stephanek.

Her utenfor Manglerud kirke ligger sentrum i Biokorridoren som går fra Oslo sentrum til markagrensen.

Geriljagartner

Stephanek er en grønn ildsjel utenom det vanlige. Han har i mange år vært en ivrig geriljagartner med mål om å fremme en mer individtilpasset by hva gjelder planting.

– Når jeg ser tilbake i tid og sammenlikner med hvor vi er i dag, og ser så mange som har blitt opptatte av nytteinsekter og forsøker å dyrke noe egen mat, gir det meg en stor glede, sier han.

Stephanek har brukt egen tid og penger på å plante blomster og matplanter utenfor blokka der han bor til en liten park som har inspirert til andre tilsvarende prosjekter i Oslo.

– Oslo har mistet så mange grøntarealer på grunn av all bebyggelse, og vi trenger det grønne i en by som blir stadig mer «betongifisert», sier han.
Kirketårnet på Manglerud ligger adskilt fra selve kirken. Her dyrkes urter og salat i selvvanningskrukker.
Tips til takdyrking
  • Velg tøffe vekster som tåler vind, sterk sol og svingninger i temperatur.
  • Finn gode løsninger for vanning, slik at du slipper å gå rundt med vannkanna.
  • Velg vekster som gir mye avling i forhold til plassbruken.
  • Har du ikke flatt areal å dyrke på, tenk vertikalt. Mye kan dyrkes på veggen.
Støtt oss med 10,- hvis du likte artikkelen
Vi som lager Spirea.no er veldig glade for at du er på besøk. Vår plan er å lage mange nye og lærerike artikler for deg i tiden fremover. Hvis du kan Vippse oss en slant for å vise at du støtter opp om arbeidet vi gjør, blir vi kjempeglade!

Spirea.no sitt Vipps-nummer er:

5 7 1 8 9 8

Velg “Kjøp og betal” i appen. Da blir du en del av Spirea-familien. Jippi!