Drømmen om en vakker blomstereng

Nå i juli bugner grøftekantene av vakre markblomster – prestekrager, blåklokker, rødkløver, geiterams og mange andre sorter. Kan du ikke få nok av blomsterenger, kan du lage en selv i din egen hage.

Bjørnhilds mor Dagfrid har ganske nylig bygget nytt hus og laget ny hage. I en skråning mot veien har hun laget en kjempefin blomstereng som var på sitt aller peneste da vi var på besøk i midten av juli.

Dagfrid er forøvrig gartner og driver firmaet Fosen Hagedesign, der hun tegner hager og gir råd om beplantning.

Skråningen mot veien var tidligere bare ugress. Nå er det blitt et vakkert skue for både hageeieren og forbipasserende.

Midt-Norsk blomstereng

Det er flere måter å lage en blomstereng på, og det er flere typer blomstereng. Ulike typer engblomster trives på ulike steder, som vi kan se i naturen.

Dagfrid har brukt blomsterengfrø av typen Midt-Norsk Blomsterengfrø for å lage sin eng. Dette er en blanding bestående av 15 ulike sorter viltvoksende blomster som er vanlig i Trøndelag. Frøene selges av firmaet Midt-Norsk Blomsterengfrø.

Gulgåseblom lyser virkelig opp i denne veiskråningen. Til høyre ser du engsmelle.

Disse sortene er med i blandingen:

Blåklokke, prestekrage, ryllik, maria nøkleblom, skog forglemmegei, tirilltunge, vill rødkløver, stormaure, gullris, rødknapp, knoppurt, gulgåseblom, nyseryllik, rød jonsokblom, engsmelle.

I tillegg til blomstene skal det være gress i en blomstereng, gjerne ulike typer svingel.

En blomstereng kan anlegges for eksempel i en del av plenen, i en skråning eller et annet område i hagen der du ønsker å ha noe som er lettstelt. Fordelen med blomstereng sammenlignet plen er at underlaget ikke trenger å være så jevnt.

Etter at den skikkelig etablert, er en blomstereng tilnærmet vedlikeholdsfri. Det er imidlertid en del jobb i starten.

Prestekragene er på sitt flotteste i juli.

Slik anlegger du en blomstereng:

Det området du skal anlegge blomsterenga på, bør være næringsfattig (skrinn), og ha en pH over 5. Det tilsvarer som regel vanlig, dyrket hagejord, mens jord i naturen er sur (har lavere pH).

Hvis det er veldig næringsrik jord der du vil ha blomsterenga, kan du prøve å utarme jorda. Dette gjør du ved å fjerne det øverste matjordlaget, og i stedet blande inn sand.

Rødkløver er veldig populær blant humler og bier, og nyttig å ha hvis du vil ha et summende liv i hagen.

Du må også fjerne alt flerårig ugress, som brennesle, skvallerkål, høymole, etc. Dette kan du enten gjøre ved å sprøyte med glyfosat (Roundup), eller luke bort ugresset for hånd. En ugresshakke er effektiv. Du kan også frese jordstykket med en jordfreser gjentatte ganger til ugresset har gått dukken. Har du mye ugress, bør du bruke første året på å klargjøre jordstykket, og heller så året etter.

Blåklokkene trives godt i blomstereng.

Såing

Blomsterengfrø kan såes fra tidlig om våren, når jorda er egnet, til 15. august. Du må regne med å bruke store mengder frø for å få en fargerik eng, det holder ikke med en liten pose. Midt-Norsk Blomsterengfrø anbefaler at du bruker 5 kilo av deres frøblanding pr mål.

For at det skal være lettere å spre ut frøene jevnt, kan du blande i sand eller sagflis. Da er det lettere å se hvor du har sådd, og du får fordelt det over hele området. Pass på at frøene ikke havner for dypt, og bruk en jernrive til å blande dem forsiktig med jorda.

Ryllik vokser vilt de fleste steder i Norge. Planten er mye brukt som medisinplante, og ble særlig i Nord-Norge brukt som universalmiddel mot alt fra tannverk til menstruasjonssmerter.

Luk vekk ugresset

Det første året etter såing er det ikke sikkert blomsterenga blir så imponerende. Det kommer gjerne også opp en del ugress som du må luke bort for hånd. Hvis du ikke luker, risikerer du at ugresset tar overhånd over markblomstene, og du får ugresseng i stedet for blomstereng.

Noen av blomsterengsortene trenger 2-3 år på å etablere seg, mens andre kommer fortere.  Derfor vil noen av sortene dominere i blomsterenga til å begynne med, men dette vil jevne seg ut etter hvert.

Denne blir oftest kalt smørblomst, men heter egentlig engsoleie. Den er faktisk giftig for kuene, som lar den stå igjen når de beiter.

Bruk ljå

Om høsten etter enga er avblomstret, bør du slå med ljå. Da lar du høyet ligge på bakken slik at frøene tørker og faller på bakken, og kan så seg selv. Etter en ukes tid kan du fjerne høyet.

I en naturlig blomstereng, godt etablert blomstereng kan du slå med denne «krattknuseren». Men ljå er det beste.

Høst frø i nærområdet

Skal du lykkes med blomstereng, har du best sjanse dersom du bruker frø fra planter som vokser i nærområdet, eller i hvert fall i Norge. Kjøp derfor norskproduserte frø, eller du kan sanke selv.

Vent til litt utpå høsten når frøene er blitt brune og tørre. Da kan du sanke dem og lagre dem i en konvolutt eller lignende – ikke bruk plastpose. Frøene kan du oppbevare tørt og kjølig, gjerne mørkt, gjennom vinteren.

Les også:

Lupinene skal vekk fra veikantene

Blåknapp er en av de vanligste viltvoksende markblomstene.