Opplev 1700-tallet på Gunnebo Slott

På 1700-tallet var hage kun for de rike, og det var om å gjøre å vise hvor mye penger man hadde. På Gunnebo Slott finnes et av Europas best bevarte hageanlegg fra den tiden.

John Hall var en av Sveriges rikeste kjøpmenn, og i 1778 kjøpte han Gunnebo for å bygge seg et sommerhus. Han hyret inn arkitekten Carl Wilhelm Carlberg, som tegnet både huset og hageanlegget.

I den formelle hagen er kantene rette og buskene klippet i geometriske former.

Parken består av tre deler:

Den formelle hagen: Her finner du blant annet formklipte trær og busker, gedigne krukker med eksotiske vekster, lindetunnel, hagedam med fontene og et orangeri med citrustrær. Arkitektens tanke var at hagen skulle fungere som en forlengelse av huset, og virkelig forsterke inntrykket av rikdom og stas.

Lindetunnelen er over 4 meter høy. Om noen år vil taket være tett.

Landskapsparken: I den engelsk-inspirerte landskapsparken er naturen forbilde, og denne delen av hagen fungerer som en overgang mellom parkanlegget og kulturlandskapet rundt.

Kjøkkenhagen: Rike folk hadde mange mennesker i kosten, og en kjøkkenhage var derfor en dyd av nødvendighet. På 1700-tallet ble det dyrket blant annet asparges, pærer, rabarbra, krydder og snittblomster. I dag dyrkes gamle svenske sorter grønnsaker, frukt og bær, alt økologisk. Avlingen blir høstet og servert i restauranten på området.

I kjøkkenhagen dyrkes økologiske grønnsaker på rekke og rad. Halmen i gangene er for å unngå ugress.
Som Einar Skjæråsen skrev: Du ska itte trø i graset….

Bygger orangeri

Toppen av luksus for fintfolk på 1700- og 1800-talllet var å ha et orangeri. Det å få tak i en appelsin eller en ananas var nemlig svært sjelden. På Gunnebo klarte de å dyrke frem både sitroner og ananas som de serverte sine svært imponerte gjester.

1700-tallshagen skulle tuktes og klippes, som disse kjegleformede buskene viser.

På grunn av klimaet her i Norden kan den slags eksotiske planter ikke overvintre utendørs, og det ble derfor bygget et orangeri. Dette skulle være et lyst men ganske kaldt hus som var egnet til vinterlagring av blant annet citrusplanter.

De eksotiske vekstene står ute om sommeren.

Det er altså ikke et drivhus, men et hus for vinterlagring. Kakkelovner ble brukt for å varme opp slik at det ikke ble frost inne i huset. Om sommeren ble plantene flyttet ut for å være en del av parkanlegget.

Orangeriet blir for tiden rekonstruert etter originale tegninger fra arkitekt Carlberg.

Arkitekt Carlberg laget svært detaljerte tegninger. Her en nokså klar beskjed om hvordan tak-listene i orangeriet skulle være. Og nå blir de slik igjen
I dette flotte skapet oppbevares alle frøene på Gunnebo.

Fra storhet til konkurs

Kjøpmann John Hall døde i 1802, og hans sønn John Hall den yngre hadde på ingen måte arvet sin fars forretningstalent. Han gikk konkurs allerede i 1807, og døde hjemløs og fattig i 1830. I 1832 ble Gunnebo solgt på auksjon. Frem til 1949 hadde slottet ulike private eiere, til Mølndals kommune overtok eiendommen og åpnet det for allmennheten i 1952.

Fasaden på slottet blir for tiden restaurert etter antikvariske prinsipper.

Jobben med å restaurere eiendommen pågår stadig. Det som er interessant med Gunnebo er at det i stor grad er brukt såkalt imitasjonsarkitektur. For eksempel er hovedbygningen bygget i tre, men når de høvlede bordene er malt kan det på avstand se ut som et sandsteinsslott. Murene er også av tre, men malt hvite for å minne om italiensk marmor.

Søylen til høyre er ingen marmorsøyle som man kanskje skulle tro, men rett og slett svensk tre.

– Man brukte lokale materialer som granitt og tre, som jobbet mye med for å få til å ligne på noe annet, forklarer sjefsgartner Joakim Seiler, som var vår guide på Gunnebo.

Gunnebo Slott och Trädgårdar har åpent for publikum hver dag, og det er gratis inngang til hageanlegget.

Spirea besøkte Gunnebo i forbindelse med en pressetur der reise og opphold i Gøteborg ble betalt av Visit Sweden.

Takket være utlånsparaplyer kunne den guidete omvisningen på Gunnebo fortsette.
I lindetunnelen er det svalt på varme dager, noe tidligere tiders eiere sikkert også satte pris på. Da vi var der var ikke varmen noe problem.
Drivhuset er viktig for produksjonen av planter til kjøkkenhagen.
Plenene blir slått med ljå, da det ikke fantes gressklippere på 1700-tallet.