Planter på svartelisten – hva betyr det egentlig?

Lupiner, gullregn, syrin, rynkerose, rips og kaprifol har én ting til felles: De står på svartelisten over fremmede arter som er uønsket i Norge.

Vi får ganske ofte spørsmål fra leserne om ulike arter som er svartelistet, for eksempel lupiner og syrin.

«Svartelisten» det her er snakk om er publikasjonen «Fremmede arter i Norge – med Norsk svarteliste 2012».

Svartelisten omfatter per i dag 135 planter. Av disse er 17 arter forbudte, og blir derfor ikke solgt lenger. 

Hvorfor står de på listen?

Det er flere årsaker til at en plante havner på svartelisten. Noen sprer seg veldig lett med frø, som for eksempel hagelupinene som Statens vegvesen synes det var en god idé å så i vegkantene for noen år siden.

Statens vegvesen sådde lupiner i vegkantene, og må nå bruke masse penger på å fjerne dem.

Eller gullregn, som vi har i vårt nærmiljø. En eller annen gang synes noen det var en god idé å plante gullregn, og nå kommer det opp gullregner overalt i hele nabolaget og skogen rundt her.

Andre planter sprer seg med rotskudd, og det gjelder for eksempel rynkerose (Rosa rugosa) eller ungarsk syrin.

Og til slutt er det noen planter som er uønsket fordi de sprer plantesykdommer.

Noen synes ikke gjør så mye om hageplanter sprer seg i naturen, fordi for eksempel lupiner  er penere enn brennesle. Men akkurat som vi ikke vil ha ugress i hagen, vil vi heller ikke ha hageplanter i naturen. 

Et viktig formål med svartelisten er å unngå at hageplantene fortrenger rødlistede arter, altså sjeldne planter i naturen som vi gjerne vil beholde.

Hvordan unngå spredning

Selv om en plante du har i hagen står på svartelisten, er det ingen grunn til panikk. De aller fleste planter lar seg fint kontrollere så fremt du gjør de nødvendige tiltak.

Ta for eksempel mynte: En deilig krydderurt, men planter du den ut i et bed, vil du i løpet av kort tid ha mynte i hele bedet. Planter du i stedet mynte i en krukke, vil du kunne høste deilige mojito-råvarer hele sommeren. Det samme hjelper oregano, den bør også plantes i krukke.

Mynte bør stå alene i en krukke, hvis ikke tar den nuven av de andre plantene.

Lupiner i staudebedet trenger heller ikke å være noe problem, bare du kniper av frøstandene før de er modne. Og eventuelle rotskudd fra syrinen tar du med plenklipperen eller en saks.

Legg heller ikke hageavfall ut i skogen, da kan plantene slå rot og spre seg ut i naturen, eller sykdom kan spre seg fra din hage til andre planter.

Har du en svartelistet eller til og med forbudt plante i hagen, bør du finne ut hva som er årsaken til dette, og hva du eventuelt trenger å gjøre av tiltak. Spør gjerne en gartner om råd.

Kommer an på hvor du bor

De fleste artene på svartelisten er hardføre planter som klarer å vokse nesten overalt i landet. Men for hageeiere for eksempel i Finnmark eller Indre Østlandet, vil utvalget bli meget lite hvis de ikke skulle få lov til å plante arter fra svartelisten.

Det er stor forskjell på å plante for eksempel en syrin i strandkanten på Sørlandet, eller i Alta. På Sørlandet vokser syrinen bokstavelig talt en meter i året, og hvis du ikke passer på kan den i løpet av få år spre seg utover et stort område. I Alta blir syrinen i beste fall en liten busk, hvis den i det hele tatt klarer seg.

Både vanlig syrin og ungarsk syrin står på svartelisten. Men den blir ikke så høy som denne de fleste steder i landet.

Det beste tipset vi kan gi er å se på hardførheten når du velger planter. Bor du i H8 trenger du ikke å bekymre deg for ukontrollert spredning. Bor du i H2, bør du ikke velge en plante som er hardfør til H8, som i tillegg står på svartelisten.

For ordens skyld: Ikke alle hardføre planter sprer seg. Spør en gartner eller en hagevenn som har erfaring med den aktuelle sorten før du planter den i din hage.