Slik ble de mer miljøvennlige med litt hjelp fra Ikea

Maks 5 minutter i dusjen, vegetarmiddag tre dager i uken, nye gardiner, pledd og LED-lyspærer. Dette er noen av tiltakene familien Styrmansen i Oslo har gjort for å bli mer miljøvennlige i hverdagen.

Er det mulig å leve mer miljøvennlig, og samtidig ha det komfortabelt? Ja, mener familien Styrmansen, som har vært testfamilie for Ikeas nye storsatsing på bærekraft i hjemmet.

Vi besøkte familien som består av Karin Styrmoe (48), Per Øyvind Hansen (52) og døtrene Thale (16) og Hennie Styrmoe Hansen (14) for å lage en reportasje til magasinet Tara Hjem.

Testet nytt konsept

Miljø er stadig i fokus, men hvordan gjennomføre miljøtiltak i praksis?

Familien Styrmansen meldte seg frivillig da Ikea søkte etter familier som ville være med å teste ut deres nye satsing «Start hjemme».

For å nå FNs klimamål har norske forskere regnet ut at vi må redusere utslipp fra private hjem med minst 25 prosent innen år 2020. Den svenskeide møbelgiganten Ikea ønsker å ta sin del av ansvaret for dette. I januar og februar utfordret de familier til å redusere sitt CO2-utslipp fra hjemmet ved hjelp av klimaverktøyet Ducky.

Familien Styrmansen bor i et 117 år gammelt hus på Bestum i Oslo. Både Karin og Per Øyvind sykler til jobb året rundt, så de gjør allerede en god del for å være miljøvennlige. Men Karin hadde lyst til å finne ut om de kunne gjøre enda mer.

– Vi har gjort mange små ting, som det er ganske lett å gjennomføre i hverdagen, som faktisk har stor effekt på miljøet, sier Karin.

Tre vegetardager

I starten av prosjektet satte familien seg noen mål for hva de skulle oppnå. Ett av tiltakene som kanskje høres mest drastisk ut, var at de skulle spise vegetarmat til middag tre dager i uken, i tillegg til én fiskemiddag.

Fra før hadde eldstedatter Thale allerede vært vegetarianer i noen måneder.

– Jeg så et dokumentarprogram om dette temaet, og bestemte meg for å slutte å spise kjøtt av hensyn til miljøet, forteller Thale.

For mor Karin var det helt i orden at datteren sluttet å spise kjøtt, men hun satte to betingelser: Hun måtte fortsette å spise fisk, og hun måtte være nøye med å få i seg nok proteiner.

16-åringen synes det har gått veldig greit å gå over til det nye kostholdet.

– Det er ikke vanskelig å få til. Du må bare planlegge litt mer. Jeg har alltid noe i fryseren som jeg kan spise hvis de andre skal ha kjøtt til middag, sier hun.

Og etter at resten av familien gikk over til å bli deltidsvegetarianere, er det blitt enda enklere å holde seg til vegetar-dietten. Fire dager i uken spiser alle akkurat det samme, mens de siste tre dagene bytter Thale ut kjøttet med enten linser eller et kjøtt-erstatningsprodukt.

Familien er likevel ikke med på at de er blitt sunnhetsapostler fordi de har kuttet ned på kjøttinntaket.

– Vi kompenserer med å spise mye sjokolade, sier mor Karin.

Per Øyvind ble overrasket over hvor stor effekt det å spise kjøtt faktisk har på klimautslipp.

– Jeg var ikke klar over hvor mye CO2 som går med til å produsere kjøtt. Samtidig er det noe det er ganske enkelt å gjøre noe med, sier han.

Reparasjon og gjenbruk

Per Øyvind syns også det er viktig å kose seg, selv om de prøver å leve så miljøvennlig de kan.

– Vi er på ingen måter fanatiske. De endringene vi har gjort, er ikke noe som koster oss så mye innsats. Det er noe alle kan gjøre. Det er først og fremst bare snakk om å endre vaner. Det er alltid litt uvant i begynnelsen, men etter hvert går det av seg selv, sier han.

Far i huset synes også det er tilfredsstillende å spare penger på for eksempel å reparere eller gjenbruke ting.

– Økonomi og miljø henger nøye sammen. Det som er bra for miljøet, er ofte også ting du sparer penger på.

Et eksempel er da boblejakken til Per Øyvind ble ødelagt i en søm.

– Tidligere ville jeg sannsynligvis ha kastet jakken og kjøpte en ny. Men Hennie er veldig flink til å sy, så i stedet spurte jeg henne om hun kunne reparere den. Og nå er jakken god som ny, forteller han.

I Ducky-appen registrerer familien alle små og store miljøtiltak de gjennomfører hver dag.

– Man får litt konkurranseinstinkt ved å være med på dette. Hver gang vi gjør noe som sparer miljøet, får vi poeng, sier Per Øyvind, som også håper at familiens økte miljøbevissthet vil gjøre utslag på strømregningen.

Kortere tid i dusjen

Et punkt familien har tatt tak i, er hvor lenge de dusjer. For selv om det kan være deilig å stå under den varme dusjen i 20 minutter, er dette en enkel måte å bli mer miljøvennlig. Oppvarming er vann er nemlig noe av det som krever aller mest strøm i husholdning, og står i gjennomsnitt for 16 prosent av strømforbruket.

– Hennie og jeg dusjer nå maks 5 minutter, mens Karin og Thale har gått ned til 10 minutter, forteller Per Øyvind.

For å passe tiden har de kjøpt en timer på Ikea, som begynner å pipe når tiden er brukt opp.

Bærekraftsjef Anders Lennartson i Ikea er svært fornøyd med innsatsen familien Styrmansen har gjort i forbindelse med prosjektet.

– Vi er veldig klar over at vi ikke har ubegrenset med ressurser på kloden. Også vi i Ikea har ansvar for at vi bruker de ressursene vi har best mulig, og vi arbeider stadig med å gjøre kvaliteten på produktene våre enda bedre. I tillegg vil vi fremover gi flere tips og ideer til hvordan kundene våre kan ta vare på de tingene de har, og hvordan de kan reparere eller oppgradere gamle møbler. Nye møbler bør etterstrammes for å bevare stabiliteten. Et malingsstrøk og nye håndtak kan gi den kjedelige kommoden eller de gamle skapdørene forlenget liv, illustrerer han.

Ikea-myten

Per Øyvind Hansen skyter inn at han mener det er en aldri så liten myte at produkter fra Ikea går i stykker etter kort tid:

– Det er bare å ta en titt rundt i huset og se hvor lenge du har hatt de ulike Ikea-produktene. Du vil nok bli overrasket over hvor lenge de faktisk varer.

Huset fra 1899 er ikke et typisk «Ikea-hjem», men også her finnes det mange små og større ting som er handlet i det blå-gule varehuset i årenes løp. I det siste har de fått nye lamper, pledd og gardiner som skal gjøre at strømforbruket i den 170 kvadratmeter store boligen går ned.

– Vi er nøye med å lukke dører til de rommene vi ikke er i. Det trenger ikke å være like varmt over alt. Til vanlig har vi det varmt på kjøkkenet der vi oppholder oss mest, forteller  Karin.

Myke tepper på gulvet, samt at de alltid bruker tøfler, gjør også sitt til at det føles lunere.

Takket være endringene de har gjort, er familien Styrmansen godt innenfor de 25 prosent sparte CO2-utslippene som må gjøres for å nå FNs klimamål.

– Alle monner drar, er vel det vi har funnet ut. Det er så lett å si at «det er ikke så farlig hva jeg gjør, det hjelper ikke». Men det gjør det faktisk!

Denne artikkelen har også stått på trykk i magasinet Tara Hjem nr 1 2017