Har du bulende klesskap, overfylt bod og en garasje uten plass til bil? Da kan du helt sikkert kaste minst 50 prosent av alle gjenstandene du eier. Du kommer ikke til å savne dem.
Ifølge trendeksperter er 2017 det store ryddeåret, og nesten hver dag kan vi lese i ulike medier om kjendiser og eksperter som «står frem» med sine ryddetips. Den mest ekstreme «ryddeguruen» er nok japanske Fumio Sasaki, som har kastet nesten alt han eide.Etter tidenes ryddesjau satt han igjen med 11 plagg i klesskapet.
SÅ ekstremt trenger du ikke å gjøre det, men det er ingen tvil om at de fleste av oss samler og lagrer alt for mange ting i boligen.
Bortkastet tid på leting
Hva er problemet med det, tenker du kanskje? Hvis du har plass, kan du vel ha så mange ting du vil. Ja, du kan det, men problemet med å eie veldig mange ting er at du mister oversikten. Du begynner å lagre ting her og der for å få plass, og bruker mye tid på å lete og flytte på ting hver gang du trenger dem. I stedet for bare å hente ut «den store kassen med julepynt», må du ommøblere hele boden for å finne frem til den.
For cirka ett år siden leste Bjørnhild boken «Magisk opprydning» av Marie Kondo, i forbindelse med en reportasje vi skulle lage for magasinet Tara Hjem. Kondo er verdenskjent ryddeguru med eget TV-program, og har utviklet det hun kaller KonMari-metoden.
KonMari-metoden går i korte trekk ut på at du bare skal beholde de tingene som virkelig betyr noe for deg. Du skal gjennomføre en stor ryddesjau en gang for alle, deretter trenger du aldri mer å rydde!
Etter å ha lest boken, satte Bjørnhild i gang med KonMari-rydding hjemme hos oss også. Klesskapene ble renset for ukurante klær og alle plagg ble sortert og kategorisert slik at det ble mye lettere å finne dem igjen. Hvordan du får et ryddig klesskap resten av livet kan du lese mer om her.
Kjøkkenet og badet gjennomgikk samme prosess, og det er faktisk nesten like ryddig nå ett år etterpå.
Rot gir stress og irritasjon
Ryddig kunne man imidlertid ikke si at det var i resten av huset. Både i boden og andre steder var det så kaotisk at det var til stor irritasjon for hele familien. Selv om vi sikkert har 5 målebånd, var det umulig å finne ett når vi trengte det. Og hvor var ledningen til den elektriske skrutrekkeren?
I det hele tatt brukte vi veldig mye tid på å lete og irritere oss over rot og dårlig system. I årenes løp har vi også kastet bort mye penger på å kjøpe dobbelt opp av ting vi har fra før. Trenger du for eksempel 2 stormkjøkken? Det hadde vi, fant vi ut…
Rot gir stress, dårlig stemning og gjør at du alltid føler at du må rydde. Det at det er koselig i hus med mange ting, stemmer bare dersom det er et ekstremt ordensmenneske som eier tingene. Hvis ting ikke blir satt på plass, skaper tingene rot, sånn er det bare.
Tidenes ryddesjau
3. juledag 2016 satte vi derfor i gang med prosessen med å rydde opp hele huset, en gang for alle. Alle ting vi ikke trenger skal kastes, gis bort eller selges, og det som gjenstår skal få sin faste plass slik at det er enkelt å finne igjen.
I løpet av de siste 3 ukene har vi kastet flere tonn skrot! Noe gikk i en container vi leide fra iSEKK, og ellers har Bjørnhild kjørt skytteltrafikk til gjenvinningsstasjonen på Brobekk.
Det er vanskelig å tallfeste hvor mye vi har kvittet oss med, men det er ingen overdrivelse at vi er blitt kvitt bortimot halvparten av alt vi eier. Det er for eksempel mange søppelsekker med klær, flere hundre bøker og enorme mengder papirer. Pluss en mengde andre ting som vi aldri bruker, og aldri kommer til å bruke.
Tøm forundringspakkene
En kjent myte er at det å flytte er en god anledning til å rydde i tingene sine. Det stemmer kanskje for noen, men ikke for oss. Hver gang vi har flyttet, har vi båret med oss diverse «forundringspakker» med ting vi like gjerne kunne ha kastet med en gang.
En «forundringspakke» er i denne sammenhengen en eske med innhold som du ikke har bruk for i det daglige, men som inneholder ting du ikke har lyst til å kaste. Hvis de brenner opp, vil du ikke engang huske at du hadde dem.
Hvorfor er det da så vanskelig å kaste? Det handler blant annet om at disse tingene knytter seg til minner. Det å flytte er i seg selv en følelsesmessig påkjenning, og det å ta vare på «forundringspakkene» vil gjøre at det føles litt mindre skummelt, fordi du tar med deg noe av det gamle.
Men nå er det slutt på «forundringspakkene» for vår del. Alle esker gjennomgått, og mesteparten av innholdet er kastet. De tingene som faktisk var noe å ta vare på, som gamle bilder og de fineste barnetegningene, er lagt i en (liten) eske som kan hentes frem til de store anledninger. For eksempel til konfirmasjonen til guttene, eller når de får barn selv.
For det er jo ingen vits i å ta vare på ting innerst inne i en bod, da er det i hvert fall ingen som finner dem.
Hvordan klare å kaste?
Å kaste ting er for mange vondt og vanskelig. For noen helt umulig.
“Tenk om vi trenger den hvis vi skal legge nye taksteiner igjen”
“Men den kostet jo 2000 kroner”
“Greit, den er stygg, men jeg fikk den av tante Magda”.
Argumentene for å ta vare på gamle ting er mange.
Både rot og kasting er på hver sin måte knyttet til skam. For det første er det skamfullt å ha det rotete hjemme. Det er ikke kult å få uanmeldt besøk, når huset ser ut som et bombenedslag. Men samtidig er det også skambelagt å kaste ting – særlig hvis det er snakk om fullt brukbare ting. «Hvem tror du at du er, har du så god råd at du bare kan kaste tingene du har kjøpt/fått?»
Det er helt klart dumt å betale masse penger på ting du egentlig ikke trenger. Skam deg gjerne over det, og tenk på det neste gang om du virkelig trenger den nye genseren. Men det er ikke din skyld at folk har gitt deg gaver som tar opp skapplass, og som du aldri ville kjøpt selv. Du må ikke beholde noe bare fordi du har fått noe i gave.
Og selv om du har gjort bomkjøp, må du ikke bære de fysiske gjenstandene med deg resten av livet.
Kaster du 50 prosent av tingene dine vil du føle deg lettere og lykkeligere, mindre stresset og det vil bli færre krangler i familien.
