Plan- og bygningsloven er endret slik at du kan sette opp et bygg på inntil 50 kvadratmeter uten å søke byggetillatelse. Lise Ringdal og Kjell Mæland i Sandefjord har bygget et flott, femkantet drivhus av gjenbruksmaterialer.
Regjeringen har sagt at den ønsker å redusere byråkratiet, og har derfor gjort det enklere for boligeiere som ønsker å bygge for eksempel garasje, bod eller drivhus i hagen.
Mens du tidligere måtte begrense størrelsen på drivhuset til 15 m², kan du nå bygge inntil 50 m² uten å sende søknad til kommunen. Lovendringen kom 1. juli 2015.
Er det da bare å sette i gang å bygge?
OBS: Kommunens regelverk
Riktig så enkelt er det ikke. Vi har fått advokat Harald Ramm i Langseth Advokatfirma til å forklare hvordan de nye reglene fungerer. Ramm har lang erfaring med saker i tilknytning til fast eiendom, og er ekspert på området hytte- og fritidsjuss.
Les også: Lag en flott uteplass med heller i betong
En ting det er viktig å huske på, er at det kommunale regelverket kan sette begrensninger på hva du kan bygge på din eiendom.
– Hvis du skal bygge, plikter du å sette deg inn i hvilke kommunale bestemmelser som gjelder for din eiendom. Det kan for eksempel være at det er en reguleringsplan som legger begrensninger på utnyttelsesgrad av tomt, altså hvor stor del av tomten som kan være bebygd. Det kan også være at boligen din ligger i et verneområde, slik at du ikke kan bygge hva som helst, sier Ramm.
Det er svært viktig at du forsikrer deg på forhånd om at nybygget er innenfor regelverket, hvis ikke kan du faktisk få pålegg om å rive det!
I mange tilfeller vil du likevel måtte sende byggesøknad til kommunen, selv om bygget er under 50 m², og ellers oppfyller kravene i den nye plan- og bygningsloven. Det kan som nevnt være begrensninger i utnyttelsesgrad av tomt, eller det kan være at eiendommen ligger i en viss avstand fra vei, eller at du er innenfor 100-meterssonen (strandsonen).
Les også: Søk byggetillatelse og få den godkjent
Hva slags type bygg er lov?
Etter endringene i Plan- og bygningsloven, kan du nå fritt oppføre et frittstående bygg på inntil 50 m², så lenge dette ikke skal brukes til beboelse. Det kan for eksempel være garasje, bod, drivhus eller lysthus. Bygget skal ikke ha mer enn én etasje, og en mønehøyde på maks fire meter.
Det nye bygget kan settes opp inntil 1 meter fra nabogrensen. Ønsker du å bygge nærmere enn dette, må du få samtykke fra naboen, og i tillegg sende søknad om byggetillatelse til kommunen.
– Det er ingen krav til kvaliteten på bygget, eller utseende, sier Ramm.
Du trenger heller ikke sende nabovarsel, da det ikke er en byggesak å varsle naboen om. Ønsker du å bevare et godt naboforhold, kan det likevel være lurt å sende en epost eller ta en prat for å informere om planene.
Det er imidlertid ikke lov å bygge for eksempel utleiehybel, gjestestue på hytta eller legge inn vann og avløp i boden. Hvis du ønsker det, må du sende søknad på vanlig måte.
Bygde drivhus uten søknad
Selvgjort er velgjort, mener Lise Ringdal og Kjell Mæland i Sandefjord, som har bygget et flott femkantet drivhus med nesten bare brukte materialer.
– Vi undersøkte på forhånd, og fant ut at det ikke var noe i veien for at vi bygde drivhus uten å søke byggetillatelse, forteller Sandefjord-paret som begynte å bygge det 15 kvadratmeter store drivhuset for snart tre år siden.
De holdt seg innenfor de tidligere byggereglene om størrelse, og bygget fire meter fra naboens grense, slik at de ikke trengte å bruke tid og penger på byggesøknad.
Nå gjenstår bare noen små detaljer, så er drivhuset helt fiks ferdig, men de har for lengst tatt det i bruk.
Drivhuset har Lise og Kjell tegnet selv og tilpasset til tomta, som ligger i bratt terreng.
– Jeg synes det er viktig å ha en krok i drivhuset der vi kan sitte og ikke ha innsyn. Ofte er det jo vinduer over det hele, men vi har valgt å lage en tett vegg slik at vi kan slappe av uten å føle at vi sitter på utstilling, sier Lise.
Samlet vinduer
Allerede før første spadetak ble tatt, startet paret med å samle vinduer og andre materialer. De fleste vinduene er kjøpt brukt her og der, bortsett fra noen trekantformede de fikk spesiallaget av vindusprodusenten. Akkurat det er faktisk ikke så vanskelig, det er bare å ta mål og bestille vinduer i en byggevarebutikk, forteller Kjell.
Gulvet er det også en spesiell historie bak. Kjell fikk nyss om at en gammel pipe på Torshov i Oslo skulle rives, og via en kamerat fikk han lov til å hente mursteinene han trengte.
– Jeg leide en bil fra Rent-a-wreck og det var virkelig et vrak, det kom svart røyk ut da jeg kjørte oppoverbakker, forteller han.
Vil skape selv
Lise og Kjell er begge levende opptatt av hage og dyrking, og liker å skape ting selv. Derfor var de aldri inne på tanken om å kjøpe et ferdiglaget drivhus.
– Et godt råd jeg vil gi til de som skal bygge drivhus, er å være nøye på at alt skal være i vater helt fra start. Det var ikke jeg, jeg tenkte at det kunne jeg rette opp etter hvert. Men det er ikke så lett, sier Kjell, og påstår at det er noen skjevheter i drivhuset som ikke skulle vært der. Vi kan imidlertid ikke se dem…
Selv om de nye byggereglene gjør at de kunne ha bygget drivhuset enda større uten å søke, mener Lise og Kjell at de har fått den størrelsen de ønsker seg. Spesielt dersom du ønsker å ha drivhuset oppvarmet året rundt kan det være greit å begrense seg om du ikke vil ha en skyhøy strømregning.
Det er også viktig å gjøre grunnarbeidet skikkelig, som for alle bygg. Det at du ikke trenger å søke byggetillatelse eller bruke fagfolk til jobben, betyr ikke at det lønner seg å slurve. Det finnes mer enn nok av historier om drivhus som er tatt av vinden…
Se også hagebloggen til Lise og Kjell