Plantene som trives best i hyttehagen

I hyttehagen er det lurt å bruke planter som krever lite stell og vedlikehold, og som er på sitt peneste når du er på hytta.

Spirea.no har i år lagt sommerferien til sørlandsbyen Risør, der sola (nesten) alltid skinner og alle har god tid. Vi har leid leilighet til et stort sommerhus med et tilhørende flott hageanlegg. Innimellom svabergene er det anlagt flotte bed med trær, busker og stauder, med flott blomsterprakt i slutten av juli.

Flott beplantning foran hovedhusets uteplass med kransøye, rosespirea, beinved og alunrot.
Flott beplantning foran hovedhusets uteplass med kransøye, rosespirea, beinved og alunrot.
En japansk blodlønn vokser og trives her i Risør, og er et blikkfang i hagen.
En japansk blodlønn vokser og trives her i Risør, og er et blikkfang i hagen.

Tenk lettstelt

Når du skal anlegge hyttehagen er det ekstra viktig å tenke lettstelt. De fleste er bare på hytta i helger og ferier. Det er derfor en dårlig idé å velge planter og løsninger som krever mye vanning eller annet stell.

Velg gjerne planter som passer godt inn i den naturlige vegetasjonen på stedet.
Velg gjerne planter som passer godt inn i den naturlige vegetasjonen på stedet.

Plen er et eksempel på noe som ikke passer i alle hyttehager. Hvis du ikke har tid til å klippe plenen gjennom hele vekstsesongen, er det vanskelig å holde den pen og velstelt. Et tips er å investere i robotgressklipper!

Mange velger å bruke sedummatter i stedet for plen; dette kan du bruke både i tørre skråninger eller for eksempel på taket.

Kransøye er en lettstelt staude som trives på litt tørre voksesteder, som her i denne kysthagen. Kransøye kommer forøvrig opprinnelig fra USA.
Kransøye er en lettstelt staude som trives på litt tørre voksesteder, som her i denne kysthagen, plantet sammen med rosespirea. Kransøye kommer forøvrig opprinnelig fra USA.
Kransøye er svært populær blant humler og sommerfugler.
Kransøye er svært populær blant humler og sommerfugler.

Velg riktige planter

Plantene i hyttehagen må vanligvis klare seg selv store deler av vekstsesongen. Dermed er det ekstra viktig å velge sorter som er tilpasset klima og vekstforhold på plantestedet. Dette er viktig også i hjemmehagen, men som sagt ekstra viktig når du ikke har mulighet til å gi plantene spesialforpleining.

Rød buskmure, med fiberduk og stein som gjør at plantefeltene ikke gror ned med ugress.
Rød buskmure, med fiberduk og stein som gjør at plantefeltene ikke gror ned med ugress.

I kysthagen på Sørlandet er det plantet store felt av krypmispel (Cotoneaster horizontalis) rød og gul buskmure (Potentilla) og rosespirea (Spirea bumulda). Dette er busker som er hardføre nok til å klare seg fint uten vinterdekking, de tåler litt vær og vind og blir ikke så høye at det er nødvendig med beskjæring før det har gått mange år.

Vi er ved kysten, så maritime elementer må med.
Vi er ved kysten, så maritime elementer må med. Båten er fylt av kransøye, rundt er det plantet blant annet prydgress, pil og hortensia.

Risør-hagen byr også på hortensia, både klatrehortensia (Hydrangea petiolaris) og hagehortensia (Hydrangea macrophylla). Eføy (Hedera helix) trives også godt der, og klatrer på berget flere steder. Det er også noen spennende spesialiteter der, som en rød vrihassel (Coryllus avellana ‘Red Majestic’) og klokkebusk med brokete blader.

Rød vrihassel danner en fin kontrast til piletreet i bakgrunnen.
Rød vrihassel danner en fin kontrast til piletreet i bakgrunnen.

En del stauder er det også i hagen, blant annet flere felt med den gule kransøye (Coreopsis verticillata). Dette er en lettstelt staude som trives godt på litt tørre vokseplasser, slik at det naturlig nok er i en kysthage med svaberg.

I den varmeste veggen er det et lite rosebed, vi vet ikke hva rosene heter, men de ser ut til å trives veldig bra.

I en lun krok ved inngangspartiet har hytteeierne anlagt et lite rosebed.
I en lun krok ved inngangspartiet har hytteeierne anlagt et lite rosebed. Den blå stauden er Perovskia, blåbusk på norsk.

Steinbedsplanter funker bra

Hvilke planter som trives i din hyttehage kommer naturligvis helt an på hvor i landet hytta ligger. Ved kysten må du velge planter som tåler vind og sjøsprøyt, mens på fjellet trengs det hardføre planter, gjerne lave stauder. Er det lite jord i hagen, kan du vurdere å fylle på ekstra, eller i hvert fall velge planter som tåler skrinne vekstforhold. Typiske steinbedsplanter er ofte gode valg til hyttehagen, for eksempel fjørekoll (Armeria maritima), nellik (Dianthus) eller asters (Aster).

Har du lyst til å ha et litt «vilt» preg på hagen, kan du så blomstereng med sorter som frøsår seg selv, som valmuer eller prestekrager.

Uansett hvilke planter du velger; tenk blomstringstid. Hvis du bare er på hytta i juli, velg planter som blomstrer da. 

Blåbusken var på sitt peneste i slutten av juli, noe både vi og biene satte pris på.
Blåbusken var på sitt peneste i slutten av juli, noe både vi og biene satte pris på.

2016_07_27_7695

Spiselig fra hyttehagen

Det er veldig hyggelig å kunne plukke bær til egen dessert også når du er på hytta. Kanskje spesielt når du er på hytta og har tid til sånt. Villbringebær og markjordbær vokser villig rundt omkring i Norge, det samme gjelder blåbær og tyttebær. Har du dette i hyttehagen, la det stå! Ønsker du deg mer kultiverte vekster, er bærbusker som solbær og rips enkle å lykkes med. Litt foryngelsesbeskjæring hvert 3.-4. år, så får du god avling.

I sørlandshagen vi besøker vokser det også bjørnebær, men vi er usikre på om disse er plantet eller viltvoksende. Bjørnebær vokser vilt i Danmark og Tyskland, men kanskje på Sørlandet også?

Bjørnebærene var ikke helt modne, men noen dager til så er det bare å plukke dessert!
Bjørnebærene var ikke helt modne, men noen dager til så er det bare å plukke dessert!

Det kan også være hyggelig med et frukttre i hyttehagen. Kirsebær og moreller blir modne midt på sommeren, og passer sånn sett bedre enn epler og pærer som ikke er modne før utpå høsten når ferien er over.

Av andre spiselige vekster er urter veldig kjekt å ha i hyttehagen. Velg noen som overvintrer, for eksempel gressløk, løpstikke eller oregano.

Gressløk trengs til blant annet eggerøre, og bør derfor finnes i alle hyttehager.
Gressløk trengs til blant annet eggerøre, og bør derfor finnes i alle hyttehager.
Sitronmelisse kan du bruke i drinken eller i teen, for eksempel.
Sitronmelisse kan du bruke i drinken eller i teen, for eksempel.

Unngå ugress

Det er veldig kjedelig å måtte bruke «halve ferien» på å luke ugress i bedene. Har du stor hage på hytta er det derfor lurt å bruke fiberduk og dekkbark eller dekorstein i bedene. Dette er best egnet i bed med busker. Har du staudebed, er det et triks å plante så tett at ugresset ikke får festet seg. Og så må du selvfølgelig sørge for at det er fritt for rotugress før du planter.

I en kysthage er det nok av stein. Dette kan du også bruke til din fordel for å unngå ugress.
I en kysthage er det nok av stein. Dette kan du også bruke til din fordel for å unngå ugress.

Plant i bed, ikke krukker

Planter som vokser i krukker og kasser tørker fortere ut enn de som er plantet direkte i bakken. Det kommer selvfølgelig an på hvor store krukkene er, men normalt vil en krukke kreve at du vanner ganske ofte.

Derfor er det lurest å plante i bed i hyttehagen, der du ikke alltid har mulighet til å «nødvanne» ved behov.

Hvis du likevel ønsker å ha noen krukker, velg enten sorter som tåler å tørke ut, eller bruk automatisk dryppvanning.

Hele området sett fra lufta, filmet med en Inspire1 drone.
Hele området sett fra lufta, filmet med en Inspire1 drone.
Hagehortensia trives godt i det milde sørlandske klimaet.
Hagehortensia trives godt i det milde sørlandske klimaet.

2016_07_27_7678

Klatrehortensia plantet i skråningen.
Klatrehortensia plantet i skråningen.
Naturstein i kombinasjon med belegningsstein er brukt mange steder på tomta.
Naturstein i kombinasjon med belegningsstein er brukt mange steder på tomta.
Japansk blodlønn.
Japansk blodlønn.
En liten furu har klamret seg fast i en sprekk i fjellet, nesten som en bonsai!
En liten furu har klamret seg fast i en sprekk i fjellet, nesten som en bonsai!
Prydgress passer godt inn i kystlandskapet.
Prydgress passer godt inn i kystlandskapet.
Støtt oss med 10,- hvis du likte artikkelen
Vi som lager Spirea.no er veldig glade for at du er på besøk. Vår plan er å lage mange nye og lærerike artikler for deg i tiden fremover. Hvis du kan Vippse oss en slant for å vise at du støtter opp om arbeidet vi gjør, blir vi kjempeglade!

Spirea.no sitt Vipps-nummer er:

5 7 1 8 9 8

Velg “Kjøp og betal” i appen. Da blir du en del av Spirea-familien. Jippi!