Trines nostalgiske Cottage Garden

Da Trine Fredrikke Øynes flyttet inn på småbruket fra 1916, kunne hun ingenting om hage. Nå har hun skapt en fantastisk Cottage Garden der ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

2014_06_27_7966Den engelske Cottage Garden hagestilen er blitt populær også i Norge, for på sett og vis passer den jo godt til vårt nordiske, litt avslappede lynne.

Det er også veldig greit at mange av de typiske ”cottage-plantene” er hardføre nok til å overleve selv en norsk innlandsvinter.

Utenfor huset fra 1916 har Trine dekorert bedene med høye stauder som ridderspore, nyseryllik, valmuer og vendelrot, sammen med historiske roser.
Utenfor huset fra 1916 har Trine dekorert bedene med høye stauder som ridderspore, nyseryllik, valmuer og vendelrot, sammen med historiske roser.

Pusset opp i 19 år

Etter 19 år med konstant oppussing har Trine Fredrikke Øynes og mannen Finn skapt den landlige, nostalgiske idyllen de drømte om da de flyttet inn i huset fra 1916 som 23- og 24-åringer. Her på Ridabu i Hamar bor de sammen med de tre sønnene.

Vi besøkte Trine på småbruket Godager i slutten av juni 2014. Og dette er et sted det virkelig går an å nyte ”go-dager”. Trine jobber til daglig som lærer, men lever og ånder for hus og hage. Hun har også sin egen blogg – Trines Hus og Hage.

I Trines hage er det plass til et vell av blomster, og ”ting med sjel” som hun for det meste har funnet på loppemarked.
I Trines hage er det plass til et vell av blomster, og ”ting med sjel” som hun for det meste har funnet på loppemarked.

– Jeg kjenner lykkefølelse i hele meg av å gå og se på alt det vakre som springer ut i blomst! Dette er jo den tiden som er selveste høydepunktet for meg i hele hageåret, når mine skjønne pioner blomstrer, og de duftende rosene bryter knoppene sine! Det er rett og slett lykke, sier Trine.

Holder seg til fargeskalaen

Det første som slår oss når vi kommer inn i hagen er at her bor det en dame med en sikker fargesans. Blomstene går i fargeskalaen hvitt, rosa, lilla og blått, og de gule innslagene består av de limefargete blomstene på stormarikåpe. Oransje og dyprøde blomster får ikke plass i Trines hage.

Riddersporer er en av favorittstaudene, disse blå finner du i flere av bedene på Godager.
Riddersporer er en av favorittstaudene, disse blå finner du i flere av bedene på Godager.

– Jeg har faktisk en oransje daglilje som jeg har arvet. Den passer ikke helt inn, men så er jeg også opptatt av å ta vare på planter som har en historie. Men det kan nok hende at blomstene med «feil farger» blir tatt med inn og satt i en vase, sier Trine.

Hun er ikke en typisk staudesamler som er opptatt av å ha flest mulig sorter, men satser heller på noen færre som går igjen i flere av bedene i hagen. Dette gjør at hagen virker utrolig gjennomført i stilen, og hvor du enn snur deg er det noe vakkert å la øynene hvile på. Mens mange staudebed er et salig kaos av farger og fasonger, er Trines bed planlagt i detalj for å få det avslappede uttrykket hun er ute etter. Og innimellom blomstene finner vi mange av Trines fantastiske loppis-funn.

– Jeg liker ting som har sjel, og elsker å gå på loppemarked, forteller Trine.

Hver krok av hagen er dekorert med blomster og loppisfunn.
Hver krok av hagen er dekorert med blomster og loppisfunn.

Elsker blomster

Trebarnsmoren elsker også blomster, og har problemer med å plukke ut bare én sort når vi ber henne velge en favoritt. Pioner er nevnt, riddersporer, revebjelle og kattemynte er også stauder hun aldri blir lei. Og vendelrot, selv om den står på svartelisten over fremmede arter i Norge, fordi den sprer seg så mye.

– Jeg har ikke opplevd problemer med det, fordi jeg tar av blomstene før de frør seg, sier Trine.

Dette er en gammel rose Trine fikk en stikling av naboen av for noen år siden, men hun vet dessverre ikke navnet.
Dette er en gammel rose Trine fikk en stikling av naboen av for noen år siden, men hun vet dessverre ikke navnet.

Blant rosene er de historiske sortene favorittene, og hun ”kan ikke leve uten” Louise Odier-roser.

– Jeg har en del Alba-roser, og i det siste har jeg blitt glad i kanadiske roser fordi de er så herdige og remonterer. Austin-rosene er også flotte, men litt vanskeligere å få til etter strenge vintre.

Trine nyter livet i hagen hele sommeren, og synes absolutt ikke at hagearbeidet tar for mye krefter. – Jeg føler meg heldig, sier hun.
Trine nyter livet i hagen hele sommeren, og synes absolutt ikke at hagearbeidet tar for mye krefter. – Jeg føler meg heldig, sier hun.

I det hele tatt er det viktig for Trine å ha en blomstrende hage, og det skal være i overflod.

– Jeg vil ha nok blomster til at jeg kan glede meg med dem inne i buketter, og også ha nok til at jeg kan ta med meg en bukett bort på besøk for å glede andre, sier Trine.

Den gamle skuffen duger som blomsterkasse for stemor.
Den gamle skuffen duger som blomsterkasse for stemor.

Lært litt etter litt

– Jeg kunne ingenting om hage da vi flyttet inn her. Og de første årene var det huset som fikk førsteprioritet, hagen ble mest brukt til å lagre materialer, forteller Trine.

Men da huset kom mer på stell, vokste Trines hageinteresse. Den opprinnelige hagen hadde vært forsømt i mange år, og det var ikke mye derfra som kunne brukes i den nye hagen. Bortsett fra de gamle epletrærne og en peonbusk, var det ikke så mye som kunne tas vare på.

Under epletreet er det fint å hvile i skyggen på den hvitmalte benken.
Under epletreet er det fint å hvile i skyggen på den hvitmalte benken.

– Jeg har sådd mange av plantene selv, noe er kjøpt og noe har jeg fått av andre. Jeg velger helst sorter som er ganske hardføre slik at jeg er ganske sikker at de overlever vinteren. Her i Hamar er det sone H4, men jeg velger gjerne sorter som tåler H5 eller kaldere, forteller Trine.

Når pionene blomstrer kjenner Trine lykkefølelsen komme. For finnes det noe vakrere?
Når pionene blomstrer kjenner Trine lykkefølelsen komme. For finnes det noe vakrere? Metallet er brukt for å skape støtte.
Hovedhuset i sveitserstil er fra 1916 og ligger i landlige omgivelser på Ridabu i Hamar.
Hovedhuset i sveitserstil er fra 1916 og ligger i landlige omgivelser på Ridabu i Hamar.

Cottage Garden – slik får du stilen

Kjennetegnet på en Cottage Garden er at det er en uformell stemning med myke linjer – i motsetning til stramme engelske herskapshager og –parker. Hagestilen kom for fullt i 1870-årene.

I en Cottage Garden spiller romantiske roser og klassiske høye stauder ofte hovedrollen. Peoner, riddersporer, revebjeller, valmuer og kattemynte er typiske Cottage Garden-stauder. Det er også vanlig å plante spiselige vekster sammen med blomstrende planter.

Bedene er tett beplantet slik at du slipper å luke så mye, og det gir den rette uformelle stilen som du er ute etter.

Brukte materialer og loppemarkedfunn er perfekt dekor i en Cottage Garden.

Reportasjen har tidligere stått på trykk i Norsk Hagetidend.

Inne i glassverandaen har Trine blant annet pelargonier.
Inne i glassverandaen har Trine blant annet pelargonier.
Valmuer hører med i en Cottage Garden. Dette er ettårige kornvalmuer, Papaver Roehas. De frøsår seg selv og Trine napper opp de hun ikke vil ha.
Valmuer hører med i en Cottage Garden. Dette er ettårige kornvalmuer, Papaver Roehas. De frøsår seg selv og Trine napper opp de hun ikke vil ha.
Peonene er blant Trines absolutte favoritter.
Peonene er blant Trines absolutte favoritter.

2014_06_27_8004

2014_06_27_7868

2014_06_27_6514