Vanlige problemer med varmkompost

Varmkompostering er en flott måte å bruke avfall til å produsere god, næringsrik jord. Men noen ganger oppstår problemer i kompostbingen. Heldigvis er det enkelt å løse dem.

Sponset innlegg

Vi har hatt varmkompostbinge tidligere, og synes det er veldig greit å kunne bruke matavfallet til å produsere vår egen jord. For god jord får en hageeier aldri nok av. Nå komposterer vi i en flott termokompostbeholder fra Hasselfors Garden.

En varmkompost skal i teorien leve sitt eget liv, der mikroorganismer omdanner potetskrell og brødskalker til flott jord i løpet av noen uker. Men det kan noen ganger oppstå problemer i en kompostbinge.

Komposten stopper opp

Hvis komposteringsprosessen foregår som den skal, vil kompostbingen holde en temperatur på 30-40 grader. På vår kompostbeholder er det termometer, men det er uansett merkbart om komposten er så varm som den skal være.

Dersom du ikke fyller på matavfall jevnlig, for eksempel fordi du er på ferie, kan prosessen stoppe opp. Det kan også skje om vinteren at det blir for kaldt i bingen.

Det er viktig at en varmkompost tilføres nytt avfall minst to ganger i uken, gjerne hver dag, slik at mikroorganismene stadig har noe nytt å jobbe med. Del avfallet opp i mindre biter, da går prosessen raskere.

Alle typer matavfall og for eksempel en avblomstret tulipanbukett kan gå i komposten.
Alle typer matavfall og for eksempel en avblomstret tulipanbukett kan gå i komposten.

Dersom komposten stopper opp, kan du få den i gang igjen ved å tilføre nytt avfall, samt varmt sukkervann. En blanding av 2 liter vann og 5 dl sukker vil funke.

Et annet triks er å «mate» komposten med rekeskall.

Vond lukt i komposten

Hvis du tilfører for mye matavfall, og får lite strø, kan det oppstå vond lukt.

Løsningen er å tilføre mer strø, og røre rundt.

Spyfluer i komposten

Noen ganger kan det komme spyfluer i komposten som legger egg. Dette kan særlig skje hvis du legger i mye kjøtt- og fiskeavfall.

Hvis du oppdager larver og/eller fluer under lokket og på sidene av komposten, kan du helle kokende vann på, da vil du ta knekken på larvene. Gjenta prosessen hvis det kommer flere larver.

Dersom temperaturen i komposten er over 50 grader, vil det være for varmt for fluene, så får å unngå dette problemet er det viktig å holde temperaturen oppe.

Komposten er for tørr

Er det for mye strø og annet tørt avfall, kan komposten bli for tørr, og dermed stoppe opp. Hvis det kommer maur i komposten er den for tørr. Løsningen er å tilføre mer fuktig avfall, samt varmt vann eller sukkervann. Urin vil også sette fart på prosessen igjen.

Komposten er for våt

Tommelfingerregelen er at komposten skal tilføres 4 deler matavfall og 1 del strø. Dersom du bare fyller på med matavfall, kan det bli for fuktig, og det blir sur lukt fra komposten. Da vil prosessen bli feil, du vil få forråtning i stedet for kompostering.

Dersom komposten er for våt, tilfør mer strø, og rør rundt med et greip eller rørepinne. Du kan også tilføre tørt sukker for å få fart på prosessen.

Hver gang du fyller matavfall i komposten, må du også fylle på litt strø. Vi bruker et kompoststrø bestående av spon og bark som suger til seg fuktighet. Foto: Hasselfors Garden
Hver gang du fyller matavfall i komposten, må du også fylle på litt strø. Vi bruker et kompoststrø bestående av spon og bark som suger til seg fuktighet. Foto: Hasselfors Garden

Avfall du skal være forsiktig med

Kjøtt- og fiskeavfall: Må dekkes godt slik at det ikke kommer fluer og blir vond lukt.

Sitrusskall: Dette er bakteriedrepende og blir det for mye sitrus i komposten vil det kunne gjøre at den stopper opp. Det gir også grobunn for spyfluer. Et appelsinskall i ny og ne går greit, men ikke store mengder.

Bananskall: Inneholder soppdrepende midler, kan være uheldig hvis du skal bruke kompostjorda til å dyrke grønnsaker.

Fett: Komposteres dårlig.

Bein: Blir ikke nedbrutt innen komposten skal tømmes.