Varmkompostering er en genial måte å bruke matavfall til å produsere din egen, næringsrike jord. Her er våre tips til hvordan du kommer i gang med kompost.
SPONSET INNLEGG
Før påske fikk vi en ny termokompostbeholder fra Hasselfors Garden som vi skal teste ut og skrive om i bloggen. Dette er en isolert varmkompostbinge/-beholder som rommer 225 liter matavfall. I tillegg fikk vi med en ekstramodul som gjør at beholderen har plass til 100 liter ekstra.
Uansett hvor nøysom du er, blir det en del matavfall. Det sies at minst 30 prosent av husholdningsavfallet vårt er enten mat- eller hageavfall; dette blir mange kilo for en familie! Den gode nyheten er at du kan produsere masse fin jord av dette avfallet.
I Oslo og de fleste andre steder i landet krever kommunen at husstandene kildesorterer avfallet og legger matavfall i en egen pose. Noen steder får du også rabatt på renovasjonsavgiften hvis du komposterer selv. Da kreves det vanligvis at du har gått på kurs i kompostering, og at du bruker en type kompostbeholder som er godkjent av kommunen.
Hva er kompostering?
Men hva er egentlig kompostering? Jo, det er den biologiske nedbrytingsprosessen som skjer når organisk avfall blir til jord. Denne nedbrytingen skjer ved hjelp av mikroorganismer som trenger tilgang til oksygen for å bryte ned avfallet til jord, eller humus som det egentlig kalles. Å kompostere er ikke det samme som å råtne. Når avfall råtner, er det fordi det ikke er tilgang til oksygen.
De fleste hageeiere driver en eller annen form for kompost, for eksempel at gressklipp blir lagt i en haug slik at det omdannes til jord i løpet av et par-tre år. Dette kalles gjerne kaldkompost.
Matavfall kan av naturlige årsaker ikke komposteres i en kaldkompost. Matrester ute i friluft vil tiltrekke seg skadedyr og gi lukt på sommeren.
Dersom du ønsker å kompostere matavfallet ditt, må du skaffe deg en isolert varmkompostbeholder. Vår nye varmkompostbeholder fra Hasselfors Garden passer til husholdninger fra 1 til 6 personer, og skal kunne brukes helt ned mot minus 20 grader.
Varmkompostering er en prosess som danner varme, og som gjør at omdanningen fra avfall til jord dermed går fortere. En varmkompostbeholder er også mer og mindre luktfri, og er dessuten sikret slik at grevling eller andre skadedyr ikke kommer seg inn.
Finn riktig plassering
Varmkompostbeholderen bør plasseres et sted der det er enkelt å komme til for å fylle på nytt matavfall. Det bør også være lett å komme til for å tømme beholderen for ferdig kompostert jord. I vår nye kompostbeholder er det en luke slik at du kan ta ut jord uten å tømme hele beholderen, dette er veldig praktisk.
En naturlig plassering av kompostbeholderen er for eksempel ved siden av søppelkassen, eller ved trappa. Det bør uansett være et sted du kommer til også om vinteren, selv om det er snø. Lukt trenger du ikke å bekymre deg så mye for, varmkompost lukter i praksis ikke hvis prosessen foregår som den skal.
Dersom du ønsker å kompostere hele året, kan det også være en fordel at kompostbingen står der det er en del sol, dette reduserer faren for at den fryser om vinteren og gjør at den tiner opp fortere om våren hvis den likevel har fryst.
Start jordfabrikken
Før du begynner å fylle matavfall i beholderen, legger du 15-20 cm grov kvist i bunnen. Dette er for å sikre at det blir god lufting fra undersiden.
Når du har lagt kvist i bunn av beholderen, er det bare å sette i gang «jordfabrikken». Gjør det til en vane å tømme bøtta med matavfall i komposten helst hver dag, slik at mikroorganismene stadig har noe nytt å jobbe med.
Oppå matavfallet fyller du et lag med strø, dette skal utgjøre minst 25 prosent av mengden kjøkkenavfall du legger i beholderen. Vi bruker kompoststrø som er en blanding av spon og bark som suger til seg fuktighet. Det går også an å lage sitt eget strø ved å kverne opp hageavfall i en kompostkvern.
For å sikre lufttilgang og at komposten ikke stopper opp, bør du vende/lufte komposten cirka en gang i uken. Bruk en spade eller et greip og rør om.
Som nevnt går varmkompostering raskere fordi det utvikles varme. Vår kompostbeholder har termometer, det er veldig praktisk for å kunne sjekke at ikke komposten har stoppet opp. I en varmkompost kan det bli opptil 60 grader!
Hva kan du kompostere?
Det aller meste av matavfall og annet organisk avfall kan komposteres i en varmkompostbeholder. Potetskrell, epleskrotter, middagsrester, teposer og tørkepapir: Alt blir til jord. Men noen unntak er det:
- Bein: Det tar veldig lang tid å kompostere.
- Eggeskall, kan gå i komposten, men bør knuses først.
- Store mengder appelsinskall/sitronskall, da dette tar lang tid å kompostere. (Litt skall i ny og ne går bra.)
- Hår, avføring, kattesand eller bleier bør ikke i komposten.
Det er uansett viktig at det er en god balanse mellom nitrogenrikt avfall (alt grønt) og karbonrikt avfall (kvister, papir) i det du putter opp i komposten. Blir det for mye av det ene kan prosessen stoppe opp.
Har du flere spørsmål om kompost? Følg med videre på Spirea.no – vi vil skrive flere innlegg senere om hvordan du lykkes med varmkompostering.
