Før vi kom til Danmark var rødspette en fisk vi forbandt med sånn passe veikro-mat. Men det danske stjerneskuddet ble et fiskemåltid vi aldri vil glemme.
Et dansk smørrebrød har svært lite til felles med norske brødskiver, og kan gjerne serveres som hovedrett. En av de mest populære smørrebrødene heter stjerneskudd, og serveres overalt fra de enkleste kroer til de flotteste restauranter.
Stjerneskudd, eller stjerneskud som det skrives på dansk, består av blant annet én panert og én hvitvinsdampet rødspettefilet. I tillegg er det lekkert garnert med reker og oftest limfjordskaviar, salat, asparges og franskbrød.
Luksuscampingplass
Etter å ha syklet drøyt fem mil på til dels dårlige veier, kom vi frem til campingplassen ved Klim Strand i Fjerritslev kommune. Her satte vi opp teltet i ly av en tett granhekk, noe som er smart med tanke på vindforholdene på den danske vestkysten.
Klim Strand Camping er en meget velassortert campingplass med blant annet eget svømmebasseng og spa-avdeling, samt en velassortert butikk med bakeriutsalg. Inne på området er det også en hyggelig kro der du kan få kjøpt et godt dansk måltid.
Festmåltid med fisk
På menyen hos den hyggelige kroverten sto det flere fristende tilbud, men vi valgte altså å gå for stjerneskudd. Det angret vi ikke på!
For vi har aldri tidligere fått servert en så stor og lekkert dandert porsjon med fisk! Både voksne og barn var enige om at dette var et skikkelig festmåltid, og det syntes vi også at vi fortjente etter dagens strabisiøse sykkeletappe.
Har du lyst til å prøve å lage stjerneskudd selv, finner du oppskriften blant annet på matbloggen Fru Timian.
Grusvei = flintvei
På vår sykkeltur fra nord til sør i Danmark, syklet vi stort sett langs den offisielle Cykelrute 1, eller Vestkystruten. På forhånd hadde vi lest at cirka 30 prosent av ruten gikk på grusvei. Det tenkte vi ikke så mye over, for grusveier kan være helt ok å sykle på hvis det ikke regner.
Men det viste seg snart at danske grusveier fungerer best for de som har terrengsykkel med god demping. På mange av veiene er nemlig underlaget knust flint, og med tynne dekk er det nærmest som å be om punktering. Når vi i tillegg hadde med oss veldig mye bagasje inkludert en sykkelvogn, innså vi snart at vi heller burde ha holdt oss langs hovedveien på denne strekningen.
Problemet var bare at vi ikke var kjent i området, og skiltingen var heller ikke veldig lett å skjønne noe av. Vi kom stadig vekk fra sykkelrute 1, og det å følge GPSen var heller ikke så lett.
