Med Jerusalem som base, brukte vi to dager på å utforske flere av de stedene vi husker best fra kristendomstimene på skolen. Vi leide vår egen palestinske taxi-sjåfør, ”Taxi-Elias”, som på grunn av dobbelt statsborgerskap kunne kjøre fritt mellom Israel og Vestbredden.
– Hvis en jødisk sjåfør prøver å kjøre inn på Vestbredden, vil han bli stoppet på grensen, og hentet av politiet, forklarte taxisjåføren.
Vi ble enige om en fast pris pr dag (150 USD), og så kjørte han oss til blant annet Dødehavet, Bethlehem og Jeriko. For flere av de kjente stedene fra Bibelen ligger i dag inne på palestinsk område, nemlig på Vestbredden.
Og dit er det ikke så lett å komme med offentlig transport – du er avhengig av en taxi som har tillatelse til å kjøre både på israelsk og palestinsk område.
Palestinere som er bosatt i Jerusalem har dobbelt statsborgerskap, og kan derfor bevege seg fritt også på Vestbredden. En jødisk taxi ville blitt stoppet på grensen til Vestbredden, mens de som er inne på palestinsk område ikke har lov å komme ut. Ikke enkelt å forstå for oss frihetsbortskjemte nordmenn.
Bade i Dødehavet
Det å bade i Dødehavet er definitivt en ”must do” for alle turister. Vannet er så salt at du bokstavelig talt flyter som en dupp. Den dagen vi var der var det så mye vind at det egentlig ikke var lov å bade, men det lot Bjørnhild som hun ikke hørte, i likhet med de japanske turistene som kom i store horder.
Dødehavet er som de fleste vet ekstremt salt. Hvor salt det er, er ganske vanskelig å forestille seg uten å ha vært der. Det var i hvert fall ekstremt ubehagelig å få vann i munnen, og strengt påkrevet med dusj etter badet.
Det sies også at gjørmen i bunnen av Dødehavet gir deg bedre hud. Japanerne på stranden smurte seg inn med bunnslammet, som du også kunne få kjøpt ferdig innpakket til en ganske stiv pris.
Fødselskirken i Bethlehem
Den sterkeste opplevelsen for oss nordmenn er nok likevel å komme til Bethlehem og Fødselskirken. Her hadde vi selskap av blant annet polakker og filippinere, som sto i den lange køen for å komme ned i krypten der Jesus skal ha blitt født. Selv om du ikke er religiøs, er det umulig å ikke merke den spesielle atmosfæren på et slikt sted.
I Bethlehem er julelysene alltid tent, og mens vi ventet på Taxi-Elias fikk vi også smakt på litt ekte palestisk gatemat – nemlig falaffel!
”Stig ned, Sakkeus”
Verdens eldste by, Jeriko, er også en opplevelse du bør få med deg hvis du besøker Israel. Den ligger i likhet med Bethlehem også inne på palestinsk område. I Jeriko finner du flere ting du du vil huske fra bibelhistorien – blant annet morbærtreet som tolleren Sakkeus klatret opp for å kunne se Jesus. Men kan det virkelig være sant at treet er over 2000 år gammelt?
I høyden over Jeriko ligger ”Cave of Temptation”, der Jesus ble satt på prøve av Gud etter 40 dager i ørkenen. For å komme dit tar du en gondolbane, og det er også et katolsk kloster med to (!) russiske munker der.
Palasset til Herodes
Et annet sted vi ble anbefalt å besøke av vår privatsjåfør var Herodion, eller Herodium som det også kalles. Dette er restene av et festningsverk og palass som den romerske kong Herodes fikk bygget i år 24-12 før Kristus. Det sies også at at Herodes ble begravet her.
Israel er ikke et land med mye høye fjell, så det å komme på toppen av Herodion 758 meter over havet føles som å stå på toppen av Israel. Herodion ligger rett sør for Jerusalem, midt inne i Judea-ørkenen. Palasset er bygget opp som en kunstig høyde, Herodes hadde jo nok av slaver til å gjøre grovarbeidet for seg. Ruinene er ganske godt bevart, og du kan blant annet se restene av et romersk badehus.
Jerusalem som base
Israel er et lite land med korte avstander mellom severdighetene. Vi fant derfor ut at det var veldig greit å bruke Jerusalem som base, og heller dra på dagsutflukter til de andre stedene vi ville besøke. For eksempel er det bare et kvarters kjøring til Bethlehem, og en times tid til Dødehavet.
Det å bruke en lokal sjåfør er også nyttig fordi han kan fortelle mye om de tingene du ser ut av vinduet. Noe av det som gjorde inntrykk var for eksempel å se hvordan beduinbefolkningen i Israel bor. Langs motorveien hadde de satt opp provisoriske hus av blikkplater og presenninger, der folk og dyr gjør så godt de kan for å overleve.
Taxi-Elias fortalte at det er planlagt en ny, stor vei gjennom dette området der beduinene bor. «Hva skjer med beduinene, da», spurte vi. «De blir nok bare jaget vekk», mente Elias.
«Det er et tøft liv for beduinene, og staten Israel gjør absolutt ikke noe for å gjøre det lettere for denne delen av befolkningen.»