Svalbard-lyset gjør fotografene helt ville!

HA KAMERAET KLART: Longyearbyen er et av de rareste norske stedene vi fra fastlandet kan komme til. Vi trenger pass for å komme dit og det er like langt fra Oslo som til Vatikanstaten. Det er Norge, men samtidig ikke.

Tore hadde lenge drømt om å dra til Svalbard da han fikk sjansen til å delta på et fotokurs der høsten 2013. Ishavsøya er på de fleste måter en fotografs store drøm. Et landskap du ikke finner andre steder, isbjørner i gatene (OK, ikke så ofte, men det har skjedd…), og ikke minst: Det spesielle Svalbard-lyset som alle snakker om.

Det ser ut som enorme parabolantenner for å få inn all verdens TV-kanaler. Men det er det ikke. Disse skålene sender radar-signaler ut i verdensrommet.

“Jeg anbefaler helt klart folk å ta seg en tur til Svalbard. Flybilletten koster nesten ingenting. Oppholdet derimot…”

Tore Fjeld, Longyearbyen, 2013

Lyset på Svalbard kan egentlig ikke beskrives, det skifter mange ganger om dagen, og når du tror du har sett alle nyanser, kommer det jammen en ny.

Spesielt i overgangen mellom natt og dag er lyset utrolig spesielt, så skal du fange det beste lyset bør du derfor komme deg ut med kameraet før sola har stått skikkelig opp. I begynnelsen av oktober, da Tore var på Svalbard-besøk, var daglengden rundt 8 timer, men det går dramatisk nedover til mørketiden inntrer 27. oktober. Men da får du til gjengjeld nordlyset.

Du møter ikke en isbjørn med luftpistol. Dette er VELDIG grov ammunisjon til vanlig rifle å være.

Du drar ikke til Svalbard for å sole deg, og Tore fikk virkelig oppleve hvilke krefter værgudene kan sette i sving så langt mot nord. Den dagen han skulle reise hjem ble halvparten av kursdeltagerne sittende igjen på flyplassen med koden LYR. Årsak: Det blåste for mye.

Ikke lett å holde frisyren på plass. Været på Svalbard skifter fort, og det kan bli MYE vær.

Etter en times tid bestemte SAS seg for å fyre opp jetmotorene. De med Norwegian-billetter fikk seg et ekstra døgn på flyselskapets regning. Norwegian ville ikke ta av. Tore hadde SAS-billett og kom seg hjem.

Den siste dagen benyttet han og flere andre kursdeltagere til å leie en russisk drosjesjåfør som kjørte dem rundt på jakt etter spennende motiver.

Vår venn Dimitri kjørte oss rundt i sin taxi. Han hadde brukt deler av lønna si på gull-tenner.

Når Tore fotograferer på reise, prøver han alltid å få tatt de motivene ikke så mange andre tenker på å ta. Alle tar bilder av fjord og fjell og pene ting i naturen. Men ofte er det de mer spesielle tingene som blir til de beste bildene.

Synlige spor etter russisk gruvevirksomhet. CCCP er forøvrig en forkortelse for Союз Советских Социалистических Республик. Eller Sovjetunionen, som landet het på norsk.

Bare på lukten merker du at Longyearbyen er et spesielt samfunn. Byen er grunnlagt på kullgruvedrift, og allerede når du går av flyet merker du den spesielle eimen av svovel. Mye av kullet fra gruvene brukes nemlig til å drive kraftverket som forsyner byens 2075 innbyggere med elektrisitet.

Sandstorm er sjeldent, men det skjer. Kursdeltagerne havnet midt i en ordentlig sandstorm noen kilometer fra Longyearbyen.

“Fotokurset på Svalbard ga meg inspirasjon som kundene vil nyte godt av i årene som kommer.”

Fotograf Tore Fjeld

Mange av Tores bilder fra Svalbard ble tatt med tanke på å vise at dette faktisk er et gruvesamfunn, ikke bare uberørt, arktisk natur. De russiske sporene er dessuten svært synlige på øya.

– Som fotograf er det helt unikt å komme til Svalbard. Alle snakker om det spesielle lyset der. Og det er ikke noe reklame-tull. Om det er fordi man er like ved nordpolen og at lyset dermed brytes annerledes i atmosfæren, vet jeg ikke. Men noe er det, sier Tore.

For å få lov til å dra mer enn 400 meter fra Longyearbyen, må du ha med bevæpnet isbjørnvakt. Vår vakt hadde en svært hengiven hund med seg.

Gjennom Svalbard-traktaten fikk Norge i 1920 suverenitet over øygruppen som består av Spitsbergen og øyene omkring, Bjørnøya og Hopen. Under den kalde krigen hadde Svalbard en viktig geopolitisk rolle. Svalbard er erklært som avmilitarisert sone.

Gruvedriften startet allerede i 1906, og er fortsatt en viktig del av livet på øya. Men i dag er turisme og forskning minst like viktig som kullgruvene. Klimaforskere fra hele verden reiser hit i hopetall, fordi det er nettopp her at de raskeste og største klimaendringene i Arktis kan studeres.

Svalbardrein er mindre enn sine slektninger på fastlandet. Du kan se flokker som dette rett utenfor Longyearbyen. Isbjørn er derimot et sjeldent syn, selv om alle turistbrosjyrene inneholder minst ett bilde av en.

I tillegg kommer horder av turister som vil oppleve en av verdens siste villmarker på nært hold. I 2013 var antall gjestedøgn på hotellene i Longyearbyen over 107.000.

Prisene på Svalbard er et kapittel for seg selv. Hele øygruppen er tax-free-sone, som betyr at enkelte varer koster mye mindre enn på fastlandet. For eksempel brennevin.

Du kan få en flaske whisky til en fjerdedel av det du betaler på fastlandet. Melk, grønnsaker og andre dagligvarer er derimot veldig dyre, på grunn av flyfrakten.

Husker du den dramatiske scenen i “Orions Belte” hvor Helge Jordals rollefigur redder livet ved å legge seg oppi en slik kull-vogn? Det ble filmet her.

Svalbards popularitet gjør at de som arrangerer turer og opplevelser kan ta bortimot hva de vil. Skal du være med på scootertur, må du pent betale det de forlanger.

Et større sted ville blitt regulert av konkurranse, men reiselivsoperatørene på Svalbard er ganske samstemte i sin prispolitikk: ”Det er det det koster her oppe.”

Tore bodde på Spitsbergen Hotel, og var veldig godt fornøyd med det. Utvendig minner det litt om noe fra en militærleir på fastlandet, men du er jo ikke på Svalbard for å tilbringe mye tid på selve hotellet, eller?

Det finnes flere andre overnattingstilbud i Longyearbyen.
Her kan du sjekke priser.

Artikkelen inneholder annonselinker.

Når det ikke er føre for hundekjøring med slede, må eieren bruke bilen for at hundene skal få trent.