Petra – byen som var borte i 500 år

Byen ble bokstavelig talt skåret ut av et usynlig fjellparti. Innbyggerne ble rike på karavanehandel med India. Misunnelige romere satte i verk en snedig plan. Så bare forsvant hele byen i ørkensanden.

Etter et par dager i Eilat bestemte vi oss for å dra over grensen til nabolandet Jordan for å besøke underverket Petra. Vi bestilte guidet tur via en turoperatør, og ble hentet på hotellet morgenen etter.

For å komme inn i Jordan måtte vi betale 150 amerikanske dollar i visum, og på den andre siden av grensen ventet en minibuss og guiden som skulle ta oss med til ”den hemmelige byen”.

Slik ser det ut langs veien inn til Petra. I det golde landskapet er det vanskelig å forstå at beduinene har klart å overleve i tusenvis av år.
Slik ser det ut langs veien inn til Petra. I det golde landskapet er det vanskelig å forstå at beduinene har klart å livnære seg her i tusenvis av år.

Den hemmelige byen

Petra var en oldtidsby som hadde sin storhetstid fra cirka år 400 før Kristus til cirka år 300 etter Kristus. Etter cirka år 1300 gikk byen i glemmeboken, før den ble oppdaget igjen av en sveitsisk eventyrer på 1800-tallet. Det vil si – beduinene som holdt til området har alltid visst om byen, den var bare glemt av resten av verden.

Øyeblikket alle Petra-turister kommer for å oppleve. Åpenbaringen!
Øyeblikket alle Petra-turister kommer for å oppleve. Åpenbaringen!

Det mest spesielle med Petra er at den består av huler og fasader som er hugget ut i fjellet. For å komme inn til Petra må du gå gjennom en cirka 2 km lang kløft som blir smalere og smalere til det åpner seg – og det karakteristiske tempelet åpenbarer seg.

Tempelet er det første du ser når du kommer inn til Petra. Alt er skåret ut av selve fjellet!
Tempelet er det første du ser når du kommer inn til Petra. Alt er skåret ut av selve fjellet!

Petra var hovedstad i kongeriket for det arabiske folket nabateerne og sentrum for karavanehandel i området. Nabateerne var kjent for å være dyktige handelsfolk. De handlet blant annet med silke og myrra fra India og elfenbein fra Afrika.

Romerne skrudde av vannet

Nabateerne utviklet vanningsanlegg med kanaler som ledet vann til store cisterner. Ironisk nok var det nettopp vanntilførselen som førte til Petras undergang. Romerne prøvde nemlig først å innta byen på militært vis, men ble stoppet. Det er bare én vei inn til Petra, gjennom den to kilometer lange og noen få meter brede kløften. Der kom også vannet.

Da romerne stoppet vanntilførselen, måtte nabateerne overgi seg, og de ble tatt som slaver av romerne.

Her står Tore på den eneste veien inn og ut. Vann rant i en liten kanal meislet ut i fjellet.
Her står Tore på den eneste veien inn og ut. Vann rant i en liten kanal meislet ut i fjellet.

Da Petra ble gjenoppdaget, var byen helt begravet i sand. I dag er en del av byen gravd ut, men på langt nær alt.

Petra er i dag et museum og har siden 1985 blitt forvaltet av Unesco.

Verden skal være glad for området ikke er inntatt av terroristene i “IS”. Da kunne Petra nokså raskt blitt redusert til en diger haug med lyserød småstein. “IS” har jo vist liten toleranse for tidligere tiders religiøse byggverk og sprengt dem i fillebiter.

Ingen vet hvor mye av Petra som faktisk er gravd fram. Det du kan se i dag, er en blanding av enkle huler og langt mer avanserte byggverk innover i fjellet.
Ingen vet hvor mye av Petra som faktisk er gravd fram. Det du kan se i dag, er en blanding av enkle huler og langt mer avanserte byggverk innover i fjellet.

Petra ligger cirka et par timers kjøring fra grenseovergangen, midt mellom Akababukten ved Rødehavet og Dødehavet. Like ved Petra er det en liten by, Wadi Musa (Mosesdalen), der vi stoppet for lunsj.

I Moses’ fotspor

Og apropos Moses – vår jordanske guide var utdannet geolog, og han kjente bokstavelig talt hver stein i dette området. Ikke minst visste han hvor Moses hadde satt kjeppen sin ned for å finne vann. ”Musa put his stick to the rock, and the water came out!”, fortalte han entusiastisk en rekke ganger.

Dette er Wadi Musa, Mosesdalen. Nede i de knudrete fjellene bak gjemmer oldtidsbyen Petra seg.
Dette er Wadi Musa, Mosesdalen. Nede i de knudrete fjellene bak gjemmer oldtidsbyen Petra seg.

Guiden kunne også fortelle oss at kongen i Jordan hadde tatt vekk verneplikten og heller brukte pengene på å gi barna gratis skolegang. Kanskje like greit, med tanke på at Jordans naboland i vest definitivt bruker mye penger på nettopp kuler og krutt. Israel føler seg neppe truet av et land uten militære styrker – bortsett fra en liten kongelig vaktstyrke bestående hovedsakelig av beduiner.

Forholdet mellom Israel og Jordan er i dag relativt uproblematisk, etter at de to landene undertegnet en fredsavtale i 1994. Men selv om landene har en lang, felles grense, kan du ikke krysse den hvor som helst. Det eneste stedet der du kan komme over uten større problemer, er ved Southern Bridge (Wadi Arabi) som ligger mellom Eilat og Aqaba.

Beduinene vil ha turistene til å kjøpe en tur på kamelryggen. Vi valgte å avstå, men det så jo litt morsomt ut. Men du verden så vondt det lukter av kameler!
Beduinene vil ha turistene til å kjøpe en tur på kamelryggen. Vi valgte å avstå, men det så jo litt morsomt ut. Men du verden så vondt det lukter av kameler!

I de senere årene har Jordan etablert seg som et stadig større reisemål for charterturisme, først og fremst i Aqaba ved Rødehavet. Herfra ligger både Petra og ”månelandskapet” Wadi Rum lett tilgjengelig for en dagstur.

Her i Wadi Rum (Månedalen på arabisk) går det hardt ut over fjellformasjonene. Sand og vind sliter kontinuerlig.
Her i Wadi Rum (Månedalen på arabisk) går det hardt ut over fjellformasjonene. Sand og vind sliter kontinuerlig.
Støtt oss med 10,- hvis du likte artikkelen
Vi som lager Spirea.no er veldig glade for at du er på besøk. Vår plan er å lage mange nye og lærerike artikler for deg i tiden fremover. Hvis du kan Vippse oss en slant for å vise at du støtter opp om arbeidet vi gjør, blir vi kjempeglade!

Spirea.no sitt Vipps-nummer er:

5 7 1 8 9 8

Velg “Kjøp og betal” i appen. Da blir du en del av Spirea-familien. Jippi!