Sykle Danmark på langs: Sommeren vi ble spreke

Vi har aldri vært så spreke som etter sommerferien 2015. Det var den sommeren vi syklet fra Frederikshavn til Kiel.

Tidlig en fredags morgen syklet vi av Stena Line-båten på ferjehavna i Frederikshavn.

Fire sykler og en sykkelvogn på rad og rekke. Dagens mål lå på motsatt kyst, Fårup camping ikke langt fra Blokhus.

Dit var det nesten åtte mil…

Sykler har egen "parkeringsplass" inne på danskebåten.
Sykler må parkeres sammen med biler og busser på danskebåten.

Vi sykler mye ellers også. Men i Norge er det oppoverbakker. Danmark er paddeflatt. Det er bare å sitte rolig på setet. Første dag gikk som en drøm, vi kom frem til campingplassen tidlig på ettermiddagen, satte opp teltene og tente opp grillen. Været var topp, det samme var stemningen. Vi kastet frisbee og spilte kort, nøt campinglivet rett og slett.

Det kan være greit å ha med GPS på sykkelturer på steder der du ikke er så godt kjent. Men bruk et kart i tillegg, det hender GPSen leder deg på "ville veier".
Det kan være greit å ha med GPS på sykkelturer på steder der du ikke er så godt kjent. Men bruk et kart i tillegg, det hender GPSen leder deg på «ville veier».

Vestkystruten

Før vi reiste fra Norge hadde vi planlagt reiseruten godt. Adressen til overnattingssteder var plottet inn i GPSen for å gjøre det lettere å finne veien – og ikke minst vite hvor langt det var igjen. I Danmark finnes det en rekke merkede sykkelruter. Vi skulle i all hovedsak sykle på sykkelrute 1, Vestkystruten, som går langs kysten helt ned til grensen til Tyskland.

Sykkeletappe 2 ble langt tøffere enn etappe 1. Vi hadde lest at 30 prosent av sykkelrute 1 skulle være grusvei. Men vi var ikke forberedt på at danske mange steder kan sammenlignes med norske kjerreveier på fjellet. Vi syklet gjennom klitplantasjer og langs stranden. Med våre hybridsykler med tynne dekk krysset vi fingre og tær for at ingen punkterte. Det gikk heldigvis bra, selv om vi et par dager senere måtte frem med lappesakene.

På deler av sykkelturen var underlaget grusvei, det gjorde at det ble tyngre å sykle.
På deler av sykkelturen var underlaget grusvei, det gjorde at det ble tyngre å sykle.

Motvind og medvind

Kilometer for kilometer syklet vi oss sørover gjennom ”det lille land”, som slett ikke føles så lite når du sitter på en sykkel og tråkker. Noen dager hadde vi så mye motvind at gjennomsnittsfarten var 5-6 kilometer i timen. Men så fikk vi medvind, og kunne ”seile” i nesten 30.

En dag syklet vi på en én mil lang molo på vei fra Agger til Thyborøn, der det blåste sterk sidevind og regnet pisket inn fra Vesterhavet. Bjørnhild måtte sykle ved siden av yngstemann Andreas som vindskjerm, så han ikke skulle blåse av veien. Du verden, så glade vi ble da vi oppdaget en togstasjon, der vi kunne la toget frakte både oss og syklene de siste kilometerne til Lemvig, som var nærmeste by. Og nettopp Lemvig viste seg å være en perle av en dansk småby! Hvorfor hadde vi aldri hørt om stedet før?

Etter å ha syklet i sterk vind i flere timer, kom vi til Rønland jernbanestasjon. Derfra tok vi toget til Lemvig.
Etter å ha syklet i sterk vind i flere timer, kom vi til Rønland jernbanestasjon. Derfra tok vi toget til Lemvig.
Inne på toget var det god plass til både oss og syklene.
Inne på toget var det god plass til både oss og syklene.

Strandlivet blåste bort

Fra Lemvig gikk turen videre sørover til Hvide Sande, som er kjent for å ha en av Danmarks aller fineste strender. Men med vindstyrke på 17 m/s fristet det ikke å legge seg ut på solstolen, vi syklet heller videre med vinden i ryggen.

På grunn av et lite uhell måtte vi ta inn på Hotell Ansgar i Esbjerg et par dager, til Henriks fot ble bedre.
På grunn av et lite uhell måtte vi ta inn på Hotell Ansgar i Esbjerg et par dager, til Henriks fot ble bedre.
Henrik prøver sykkelen på de brosteinsbelagte gatene i Esbjerg.
Henrik prøver sykkelen på de brosteinsbelagte gatene i Esbjerg.

I oljebyen Esbjerg tok vi inn på Hotel Ansgar og spiste sommerens beste burger hos Dronning Louise. Andreas og Bjørnhild dro også på Fiskeri- og sjøfartsmuseet og så på at selene ble matet.

Stranden på Hvide Sande er vanligvis et badeparadis. Da vi var der, blåste det så mye at vi hadde nok med å holde oss på beina.
Stranden på Hvide Sande er vanligvis et badeparadis. Da vi var der, blåste det så mye at vi hadde nok med å holde oss på beina.

Nordens eldste by

3 mil sør for Esbjerg ligger Ribe, som er Nordens eldste by med røtter helt tilbake til 700-tallet. Her nøt vi utsikten fra toppen av domkirketårnet og lærte om vikinger på Museet Ribes Vikinger.

Fra Ribe syklet vi sørover langs diket ut mot Vadehavet. ”Velkommen til Nationalparken Vadehavet”, sto det på et skilt. Som nordmenn synes ved det var litt rart at det gikk motorvei gjennom nasjonalparken.

Det er god utsikt fra toppen av domkirketårnet i Ribe, Nordens eldste by.
Det er god utsikt fra toppen av domkirketårnet i Ribe, Nordens eldste by.
Danske campingplasser har ofte høyere standard enn norske. På Ribe camping er det eget kjøkken med spiseplasser til fri benyttelse for campinggjester. Veldig bra når du bor i telt!
Danske campingplasser har ofte høyere standard enn norske. På Ribe camping er det eget kjøkken med spiseplasser til fri benyttelse for campinggjester. Veldig bra når du bor i telt!

Inn i Tyskland

Vi krysset grensen sør for Tønder, og i Abentoft var vi plutselig i Tyskland selv om alt fortsatt så like dansk ut. Men vi kjente at vi begynte å nærme oss målet, som var ferjehavnen i Kiel.

Vår første natt på tysk jord ble tilbrakt på en heller stusslig campingplass utenfor byen Leck. I tysk sammenheng er dette ”in the middle of nowwhere”, så dagen etter syklet vi til nærmeste togstasjon og tok toget til den langt hyggeligere småbyen Schleswig ved Østersjøen. Her fikk vi servert den største porsjonen av en sommertallerken vi noen gang har sett, til en pris under halvparten av hva en ”normal” porsjon ville kostet i Norge. Akkurat da var det ganske deilig å være norsk i Tyskland!

I Danmark satser de mye på vindkraft. Vi passerte utallige vindmøller på vår vei sørover.
I Danmark satser de mye på vindkraft. Vi passerte utallige vindmøller på vår vei sørover.

En fin sommer!

Etter 17 dager som sykkelturister kunne vi reise hjem igjen til Norge, med massevis av nye ferieminner, sykkelbukseskille og sterkere lårmuskler. Dager med dårlig vær og motvind var glemt, alle var enige om at dette hadde vært en veldig fin ferie! Tore hadde egentlig mest lyst til å snu og sykle tilbake til Frederikshavn, hvis han bare hadde hatt noen flere rene underbukser. Så sykkelferie er absolutt noe vi vil anbefale som ferieform for spreke familier!

Fårup Sommerland har forandret seg mye siden Tore var her i 1979. Men det er minst like gøy!
Fårup Sommerland har forandret seg mye siden Tore var her i 1979. Men det er minst like gøy!
Det danske pengesystemet er ikke lett å forstå seg på, mener Henrik og Andreas. Men en 50-lapp er i hvert fall verdt 50 danske kroner.
Det danske pengesystemet er ikke lett å forstå seg på, mener Henrik og Andreas. For hvorfor kaller de en 50-lapp for Halvtreds kroner. Her er vi i Lemvig.
Favorittpålegget på tur er definitivt Nutella!
Favorittpålegget på tur er definitivt Nutella!
Danskene lar ofte syklene stå ulåst, men vi synes det er tryggest å låse.
Danskene lar ofte syklene stå ulåst, men vi synes det er tryggest å låse.