Kjøkkenhage i krukker og pallekarmer

Dyrking av spiselige vekster er trendy som aldri før, og det fine er at du ikke trenger en stor hage for å kunne dyrke. Det går an å lage mye mat i krukker, kasser og pallekarmer.

Du får ikke mer kortreist mat enn den du dyrker i din egen hage! I dag dyrker vi ikke grønnsaker for matauk slik de gjorde i gamle dager, men fordi vi liker å se det spire og gro, og gjerne vil smake av vår egenproduserte grøde.

Det er flere fordeler med å ha kjøkkenhagen i krukker og kar i stedet for i bed i hagen: Det blir mindre luking, da du kan bruke ny, ugressfri jord og slipper unna skvallerkål og andre «næringstyver». Dessuten er det lettere å unngå at brunsneglene spiser som all avlingen. Og til slutt: Du vil ha «vett» til å begrense deg.

Salat kan helt fint dyrkes i en stor krukke.
Salat kan helt fint dyrkes i en stor krukke.

En kjøkkenhage for en moderne familie skal først og fremst være kos, ikke en «plantasje» for å få størst mulig avling. Det er i hvert fall ikke noe poeng for oss å dyrke poteter for hele vinteren, vi har jo ikke noe sted å lagre dem. Dette innebærer at vi gjør noen bevisste valg:

For det første: Begrensningens kunst. Vi velger ut noen sorter vi liker godt, og lager litt av alt. Vi blir aldri selvforsynte med grønt, men det er alltid noe å høste.

Vår kjøkkenhage er fordelt på salat og urter i ulike krukker og kar, en GrowCamp med 12 tomatplanter, noen flere tomatplanter i krukker på terrassen, en rabrabraplante, 3-4 bærbusker, et kirsebærtre og et epletre. Pluss en pallekarm med grønnkål og blomkål, to gresskarplanter i staudebedet og noen bønnestengler som klatrer på et gjerde. Har vi glemt noe da? Jo, vi har reddiker også. Og stevia. Og jordbær i en ampel. Ikke så verst kjøkkenhage, det! Men heller ikke mer enn at vi både får stelt og spist alt.

Vi prøvde oss med å ha rabarbra i en krukke, men den overlevde ikke vinteren dessverre.
Vi prøvde oss med å ha rabarbra i en krukke, men den overlevde ikke vinteren dessverre.

Noen av plantene har vi sådd selv, men mesteparten er kjøpt som småplanter i et hagesenter. Det vi «satser mest på» er tomatene. Disse ble sådd inne i slutten av februar, så pottet om noen uker senere, og deretter plantet ut i GrowCamp i midten av mai. Her ser det ut til at de trives bra, det eneste er at de er blitt så store at de stanger i taket, så det har vi tatt av. Da er ikke GrowCamp lenger sneglesikker, men tomater er ikke på sneglenes favorittmeny uansett. Noen av plantene blomstrer nå, og når det har dannet seg 3-4 blomsterklaser kommer vi til å toppe plantene. Hvis vi ikke gjør det, er det lite trolig at tomatene rekker å bli modne, det er jo ikke så lang sesong i Norge.

Tomatplanter er ikke så vanskelige å få til, så lenge de får stå i sol, og får nok gjødsel og vann. Du vet at plantene har fått nok gjødsel når bladene er mørkegrønne, ikke gule som de er hvis de får for lite næring.

En kasse med forskjellige urter er praktisk å ha.
En kasse med forskjellige urter er praktisk å ha.

Salat og urter er det fint å dyrke i krukker, med lett tilgang fra kjøkkenet. Må du på med støvlene og ut for å hente, er det mindre sannsynlig at urtene blir brukt. Sår du salat hver 3.-4. uke har du tilgang til fersk salat hele sommeren. Velg gjerne forskjellige sorter, sånn at du kan variere. Vi har god erfaring med ruccola-salat, den er grei å få til og du kan høste av den lenge.

I fjor hadde vi brokkoli, men i år har vi prøvd oss på grønnkål og blomkål. Disse har fått plass i en pallekarm i to høyder, og de vi ikke fikk plass i, er satt litt rundt omkring. Vi er litt spente på om disse får stå i fred for sneglene men «kryss i taket» har vi ikke sett så fryktelig mange ennå i år. I fjor sommer plukket vi sikkert tusenvis av brunsnegler, så kanskje det rett og slett er færre i år? Det er lov å håpe.

Les også: Hva virker best mot brunsneglene

Et annet valg vi har tatt for vår kjøkkenhage, og hagen generelt, er at vi dyrker «økologisk light». Dette innebærer at vi ikke bruker sprøytemidler for å bli kvitt utøy som måtte komme på planter, er det noe vi ikke blir kvitt på annen måte, kaster vi heller planten. I fjor fikk vi for eksempel lus på en hel del planter, blant annet paprika, men dette ble borte etter et par behandlinger med grønnsåpevann.

Brokkoli kan også plasseres i en pallekarm.
Brokkoli kan også plasseres i en pallekarm.

Vi skal ikke skryte på oss at alt vi bruker i hagen er økologisk godkjent. Vi bruker vanlig plantejord fra hagesenteret, og i denne er det kunstgjødsel, og vi har også brukt kunstgjødsel både på plen og bed. Naturgjødsel og kompost er det vi helst ønsker å bruke, men vi er på ingen måte fanatiske. Det vi dyrker selv, vil uansett kunstgjødsel eller ikke, være mindre «kjemisk» enn det meste vi får kjøpt i butikken. Men sprøyting skulle være ganske unødvendig i en privathage, mener vi. I hvert fall på ting du skal spise.

Nå er vi spente på neste «nyhet» i kjøkkenhagen. Vi har allerede plukket jordbær, så det neste vi skal høste er kanskje rabarbra? Da kan vi lage denne kaken, som er supergod og veldig enkel å lage. Vel bekomme!

Støtt oss med 10,- hvis du likte artikkelen
Vi som lager Spirea.no er veldig glade for at du er på besøk. Vår plan er å lage mange nye og lærerike artikler for deg i tiden fremover. Hvis du kan Vippse oss en slant for å vise at du støtter opp om arbeidet vi gjør, blir vi kjempeglade!

Spirea.no sitt Vipps-nummer er:

5 7 1 8 9 8

Velg “Kjøp og betal” i appen. Da blir du en del av Spirea-familien. Jippi!