Joda, gresset har vært langt lenge nå, men vi har ikke hatt gressklipper… På lørdag gikk vi imidlertid til innkjøp av et blågrønt vidunder fra Bosch, en elektrisk Rotak 37 med 1400 watt Powerdrive motor. Da var plenen klipt på et kvarter!
Vi har ikke mer enn cirka 50 kvadratmeter plen, men det må likefullt klippes. Da vi overtok huset fulgte det med en god, gammeldags manuell klipper, men det viste seg at den ødelegger plenen mer enn den klipper. Derfor har vi kjøpt en passe stor gressklipper med elektrisk motor. Plenen er så liten at det går fint å rekke over ved hjelp av skjøteledning, og vi skal passe på å ikke klippe over ledningen… Har du en større plen, vil vi nok anbefale at du heller kjøper en bensindrevet plenklipper, eller en elektrisk med oppladbart batteri. Disse koster noe mer, men er bedre egnet til store plener.
Mennene i huset var svært positivt overrasket over det nye «vidunderet». Til å være elektrisk var den overraskende sterk selv på vått og langt gress. Siden at den er så liten og lett er den enkel å manøvrere rundt på vår «ulendte» gressplen. Det var også greit å komme inn til kantene, slik at det ikke var så mye som måtte tas med kantklipper.
Plenklipping er i kategorien «hagearbeid som ikke kan droppes». I hvert fall ikke hvis du vil ha en plen å gå på, og ikke en åker. Plenen bør klippes cirka en gang i uka i vekstsesongen, ekspertene råder til å ikke la den vokse til mer enn 7-8 cm høyde. Klippehøyden bør ikke være lavere enn 3,5 cm. Dette kan du justere på de fleste plenklippere. Hvis du klipper gresset for kort, risikerer du at mose og ugress tar overhånd. Og lar du gresset blir for langt mellom hver gang du klipper, blir det vanskelig å få kjørt gressklipperen over det, og i verste fall må du slå det med ljå. Langt gress vil også før eller siden blomstre, og det er ikke noe særlig for de som er allergiske mot gress.
Det å få en pen plen er en kunst, men som mye annet i hagen gjelder det å gjøre godt grunnarbeid og ikke slåss mot naturen. For det første må du sørge for at det er et jevnt og fint jordlag før du sår eller legger plenen. For å unngå for mye slitasje er det også lurt å lage en sti av tråkkheller eller en singelgang som du bruker til å gå på. Dette er spesielt viktig i en liten hage der det nødvendigvis blir mye tråkk pr kvadratmeter.
Plen på skyggesiden er heller ingen god idé, da blir det bare mose og dårlig gressvekst. Ønsker du plen i skyggen, kan du heller bruke kunstgress.
Lurer du på hvordan du lager en fin plen? I denne artikkelen demonstrerer vi hvordan du legger ferdigplen.
Plen skal også gjødsles, og det perfekte været å gjøre det er i regnvær. Vi gjødslet vår plen ganske tidlig i vår, rett etter at snøen var borte, og tenker å gjødsle en gang til rundt sankthans. Deretter er det lurt å gjødsle en gang om høsten også, da stimulerer du til god rotvekst og danner grunnlaget for en sunn og slitesterk plen til neste sesong.
Er du mye borte om sommeren, eller ikke orker/liker å klippe plenen, finnes det andre alternativer som egner seg bedre. For eksempel går det an å bruke sedummatter. Vi har brukt slike matter blant annet i en bratt skråning. Til forskjell fra plen kan du ikke tråkke på sedummattene, så du må lage gangstier ved hjelp av for eksempel tråkkheller. Du kan også dekke hagen med bunndekkende planter, grus, terrasse eller kunstgress – mulighetene er mange.
Les også: Sedummatter i skråning
