Ved å bygge en «mur» av torvblokker, kan du lage et flott, opphøyd bed på et par timer. Vi brukte denne metoden til å lage et nytt bed ved inngangspartiet, der det tidligere bare vokste ugress.
Hvis man i utgangspunktet ikke har så tykt jordlag på tomta, slik tilfellet er hos oss, er opphøyde bed en veldig god løsning for å skape bedre vekstvilkår for planter. Ved inngangspartiet hadde vi et område med for det meste åpent berg, og litt ugress innimellom. Ikke så veldig spennende å se på, verken for de som kommer på besøk, eller for oss selv.
Derfor bestemte vi oss for å bygge opp et bed der vi kan plante blant annet stauder. I forbindelse med at vi hadde anleggsgartnere fra RS Anleggsgartnerservice på besøk, fikk vi levert en god del matjord. Vi passet på å holde av en god del jord som skulle brukes i det nye bedet.
Et opphøyd bed trenger en kant/mur/avslutning. Her er det flere muligheter. Det mest vanlige er kanskje å bruke naturstein eller betong. Det går også an å bruke gamle jernbanesviller, slik vi har gjort i en annen del av hagen.
Vi bestemte oss imidlertid for å bruke torvblokker. Dette har vi både hørt om og sett brukt på TV, og det gir det uttrykket vi var ute etter med akkurat dette bedet. Bedet ligger i skygge/halvskygge store deler av dagen, og er tenkt beplantet med stauder som trives under slike forhold.
Torvblokker er ikke så lett å få tak i, erfarte vi. De selges i noen hagesentre og gartnerier, men etter en intens ringerunde endte vi opp hos Sundland Jord & Torv i Stokke i Vestfold. Der hadde de torvblokker med målene 20 X 22 X 40 cm (cirka), og de kostet 55 kroner pr stykk.
Og hvis du lurer på hvor mange torvblokker det går inn i en Skoda Octavia stasjonsvogn, er svaret 40. Henrik og Bjørnhild tok turen til Vestfold, la ned baksetene og stuet inn så mange torvblokker de fikk plass til. Det var heldigvis akkurat nok, og vi fikk et par til overs også. Bedet vårt ble cirka 6 meter langt, og en drøy meter bredt.
På grunn av at underlaget inne i selve bedet er skrått (berg), måtte vi mure torvblokkene i to høyder for å få nok jord i bedet. Torvblokkene kan enkelt tilskjæres med en gammel brødkniv eller en sag, og det gikk fort å mure opp hele bedet. Torvblokker er jo naturmateriale i ordets rette betydning, slik at ikke alle er nøyaktig like store. Der det ble skjøter, la vi inn små torv-kiler. Det anbefales også at man stikker inn bambuspinner for å gjøre muren mer stabil – det har vi ikke gjort ennå, men det høres absolutt lurt ut.
En mur av torvblokker vil etterhvert trekke til seg vann og bli dekket med mose. Hvis du pensler med surmelk, skal mosen komme raskere. Naturligvis blir det også mer mose i skyggen enn hvis torvblokkene plasseres i stekende sol.
Du lurer kanskje på hvor lenge en slik mur vil holde seg? Torvblokker skal i utgangspunktet holde sin naturlige form i cirka 10 år, men det forvitrer med årenes løp. Da går det jo eventuelt an å skifte dem ut, og innen 10 år har vel vi lyst til å finne på noe annet med akkurat dette bedet.
OBS: Det er ikke anbefalt å gå eller sitte på en mur av torvblokker, og blokkene kan lett gå stykker hvis de utsettes for belastning når de er våte.
Torvblokker er ideelt dersom du skal lage et surjordsbed, i og med at torva er naturlig sur. Men det går fint til andre typer bed også, så lenge du bruker jord som er tilpasset de plantene som skal vokse i bedet.
Er det noen ulemper med å bruke torvblokker? Egentlig ikke. Det eneste vi har hørt om er at bjørkefrø (som ligger i torva) spirer lett når torvblokkene blir våte. Dette er det viktig å luke vekk.
Da begynner vi snart å bli ferdig med grunnarbeidet i hagen vår – og kan endelig begynne å plante! Heldig for oss at det er høstsalg i hagesentrene snart! Følg med videre i bloggen – nå fremover kommer det mange planterelaterte innlegg. (Og noen om bruk av stein i hagen – her har vi også store planer.)
