Legging av belegningsstein? Er ikke det som å bygge lego, omtrent? Ikke helt…
Ved inngangspartiene til vårt og naboens hus, er det lagt et stort felt med belegningsstein i betong. Dette er en veldig god løsning som gjør at det holder seg tørt og rent, det er greit å gå på og lett å holde rent.
Men på grunn av tidligere omtalte Hr. Furu i Furuveien hadde belegget utenfor vår dør blitt veldig ujevnt. Det var rett og slett blitt «sprengt» opp av de digre fururøttene som hadde funnet seg nye veier under steinene.
Treet er forlengst felt og hugget opp til ved, og på søndag måtte stubben og røttene gi tapt for overmakten (altså oss).
Dette er forøvrig grundig dokumentert med video.
Les mer om dette her:
Motorsagmassakren på Høyenhall
Vinterved fra egen tomt
Da var neste trinn i prosjektet å få lagt belegningssteinen pent på plass igjen. Siden Bjørnhild er familiens beste i puslespill, var det naturlig at hun fikk hovedansvaret for å legge steinene på (riktig) plass igjen.
Vanligvis når man legger belegningsstein, hyrer man inn en proff steinlegger fra et anleggsgartnerfirma, som bruker både vater og andre redskaper for å få et bra resultat. Det viktigste er kanskje at man retter ut underlaget skikkelig før man begynner å legge steinen.
Til dette bruker proffene en kompaktor som presser sammen sand slik at det blir helt jevnt.
Vi bestemte oss imidlertid for å spare litt penger på akkurat denne delen av hageprosjektet.
Dermed droppet vi både anleggsgartner, kompaktor og vater, og gjorde jobben selv. Det var mye vanskeligere enn vi hadde trodd…
For det første er det så og si umulig å få underlaget helt jevnt. Vi brukte sand og jevnet ut så godt vi kunne, men helt topp ble det ikke. «Bedre enn før», trøstet Tore, da «puslespill-legger Bjørnhild ble mer og mer frustrert over sine (manglende) evner som steinlegger.
Vårt mål med prosjektet: Rette ut belegget såpass at det går an å gå på det uten å snuble.
På slutten måtte vi også inngå et kompromiss, for rett og slett å bli ferdig: Tidligere var feltet med belegningsstein avsluttet med en bue, der steinene var hugget til for å passe. Problemet var bare at de ikke passet like godt ved andre gangs legging…
Hvordan legge firkantede steiner i vifte-/bueform slik at det blir pent? Sikkert en smal sak for proffene, men ikke for oss, viste det seg. Etter ganske mye frustrasjon, prøving og feiling, bestemte vi oss derfor for å drite i hele buen, og heller lage en rett avslutning.
Resultatet ble ikke så aller verst, faktisk. Definitivt bedre enn før, hvilket var målet. Men absolutt ikke i vater… Proffene ville ha ledd rått av både arbeidsmetoder og resultat, men vi kan fint leve med dette. Neste år kan vi skylde på telehiv…
