Fra bratt naturtomt til stilig terrassehage

De siste par ukene har hagen vår her på Høyenhall gjennomgått en bokstavelig talt ekstrem forvandling. Fra å være en ulendt naturtomt i en bratt bergskrent, har vi nå fått noe som kan bli en stilig terrassehage med opphøyde bed.

Det sies at hage er ekstremvarianten av natur, og det må vel vår «nye» hage være et godt eksempel på i så måte. Da vi flyttet inn for snart et år siden, besto «hagen» av en liten plenflekk, noen tilfeldig utplasserte bærbusker og frukttrær, og resten klassisk naturtomt. Med andre ord: Store furuer, stein, blåbærlyng og villbringebærkratt. Det var også for bratt på det meste av tomta til at den var egnet til å oppholde seg på.

Men nå skal det bli andre boller! Vi har hatt besøk av flinke anleggsgartnere fra Askim-firmaet RS Anleggsgartnerservice AS i noen dager, og resultatet er blitt over all forventning.

Vi har fått en ny trapp ned til andre siden av huset.
Vi har fått en ny trapp ned til andre siden av huset.

For det første har vi fått en ny ute-trapp fra baksiden til forsiden av huset, som ikke er livsfarlig å gå i slik den gamle var. Dette gjør at vi kan bruke trappa året rundt og ikke trenger å være redde for at barn eller gamle folk detter og slår seg halvt hjel. Veldig praktisk med tanke på at huset vårt er tre etasjer, slik at det kan være greit å slippe å bære for eksempel vaskemaskin eller garderobeskap gjennom hele huset for å komme ned i første etasje.

Apropos naturtomt: Et av de største problemene med den gamle «hagen» var at det var litt for mange trær der. Hyggelig å bo i skogen, men store furuer stjeler lys og næring, og gjør det vanskelig for andre vekster å trives. I vår tilkalte vi derfor onkel Arne Fjeld med motorsaga for å felle de tre største trærne – se reportasje med videofilm her.

De opphøyde bedene er "laftet" av jernbanesviller som er forankret i berget under.
De opphøyde bedene er «laftet» av jernbanesviller som er forankret i berget under.

Det vi er mest fornøyd med så langt i den nye hagen vår, er nok de opphøyde terrassene som gjør det mulig å plante både stauder, prydbusker og det vil ellers har lyst til å ha i hagen. For å bygge disse terrassene er det brukt gamle jernbanesviller som er forankret i fjellet med armeringsjern. Vi brukte totalt 26 sviller for å lage de to bedene.

«Ser ut som det er laftet», sa en venninne som var på besøk. Det kan vi være enige i. Det at svillene er brukte, gir dessuten hele hagen et rustikt preg. Det er ikke sånn at det skriker «her har de fått ny hage» slik det ville gjort hvis man hadde brukt for eksempel nytt treverk eller betongheller.

Denne måten å lage «mur» på, er også langt rimeligere enn å bygge tradisjonelle murer. Det tok ikke mange timene å få bygget våre to terrasser med sviller, og resultatet ble minst like bra som om vi skulle brukt stein. Svillene vi kjøpte kostet 275 kroner stykk hos Kråkstad Hagesenter. De selges også i enkelte andre hagesentre.

Vi er ikke helt ferdig med hagen ennå, men vi er godt igang!
Vi er ikke helt ferdig med hagen ennå, men vi er godt igang!

OBS: Jernbanesviller er som mange sikkert vet impregnert med kreosot. Denne impregneringsmetoden er ikke tillatt lenger, men hagesentrene har lov til å selge brukte sviller. I og med at svillene har ligget ute i jernbanesporene i mange år, er kreosotavrenningen minimal. Det anbefales ikke å bruke sviller på for eksempel lekeplasser eller steder der det er risiko for hyppig hudkontakt. Skal du ha karmer til en grønnsakshage, bør du heller ikke bruke sviller, men til prydplanter skal det være risikofritt.

I hver terrasse/bed og i resten av hagen har vi også fylt opp med jord av meget god kvalitet, som anleggsgartnerne skaffet hos Løken gård i Ski. Kvalitetet på denne jorda står ikke noe tilbake for jord du får kjøpt i sekker, men til en meget gunstig pris.

Vi synes at svillebedene passer godt i vår naturhage.
Vi synes at svillebedene passer godt i vår naturhage.

Nå er som sagt anleggsgartnerne ferdige med sin del av hageprosjektet vårt – resten skal vi gjøre selv. Om noen dager får vi levert 50 kvadratmeter ferdigplen. Vi skal også lage en gangsti med tråkkheller, grusgang mellom de nye bedene, og ikke minst plante både her og der. Det er bare fint å ha noen prosjekter i hagen som vi kan pusle med i ledige stunder.

Det viktigste for å lykkes med et hageprosjekt er uansett at du gjør et godt grunnarbeid. God planløsning, nok jord, gode linjer og gjennomtenkte løsninger for stell og vedlikehold er viktigere enn at du fyller opp hagen med planter ved første anledning. Legg pengene i å gjøre et godt grunnarbeid, så kan du kjøpe planter når hagesentrene har salg om høsten.

Følg med videre i bloggen på hvordan det går i hagen vår! Og har du noen gode hagetips selv, del dem gjerne med oss og leserne av Spirea.no.