Sensommerglede nummer en: Bringebær!

Tenk at noe som smaker så godt også skal være sunt! Bringebær er proppfulle av antioksidanter, kan forebygge kreft og hindre virusinfeksjoner. Og det er de ville bringebærene som er sunnest.

Når dette innlegget skrives er det ett år siden terroristen utslettet 77 menneskeliv på Utøya og i Regjeringskvartalet. Og er det noe vi har lært etter 22. juli 2011, er det at vi skal unne oss de små gleder i livet. Bringebær, for eksempel.

Fristende bær du kan spise rett fra busken.
Fristende bær du kan spise rett fra busken.

I nærområdet rundt huset vårt vokser bringebærbuskene vilt flere steder. Og i løpet av de siste dagene har bærene modnet! Om det er den regnfulle østlandssommeren som har æren vites ikke, men bærene er i hvert fall spesielt store og søte i år. Det er bare å forte seg å plukke før fuglene tar dem!

Villbringebær har vært en del av den norske kosten i bokstavelig talt uminnelige tider, og det er ingen grunn til å slutte å spise dem. De inneholder blant annet store mengder C- og E-vitaminer, samt mineraler, og skal hjelpe mot forskjellige plager som menstruasjonssmerter og impotens. I tillegg mener noen at bringebær virker kreftforebyggende. Desto bedre grunn til å nyte, med andre ord!

Bringebærplanten stammer opprinnelig fra Midt-Asia, men har vokst i Norge siden førhistorisk tid. Villbringebærbusker sprer seg lett og trives spesielt godt lysninger i skogen, for eksempel på steder der det nylig er blitt hogget. Fra Middelalderen er bringebærbusker blitt kultivert og brukt i kjøkkenhagen.

I dag skiller vi mellom ville og «tamme» bringebær. Begge plantene kommer fra samme sort, med det latinske navnet Rubus idaeus. Hovedforskjellene på de ville og de «tamme» er at villbringebærbusker har pigger, mens hagebringebær er glatte, gjerne høyere busker. Dessuten er villbringebær mindre enn hagebringebær, og mange synes de ville smaker mest og best.

De bærene vi får kjøpt i butikken er uten unntak «tamme» bringebær. I år regner bransjen med at vi kommer til å spise 1000 tonn norske bringebær, og i tillegg noen hundre tonn import-bær. Til sammenligning spiser vi cirka 10.000 tonn jordbær pr år.

Har du lyst til dyrke bringebær i hagen, er det også hagebringebær du bør satse på. Villbringebær er gode på smak, men det er etter vår mening «mye kratt og lite bær». Krattet er heller ikke spesielt vakkert. Vi har derfor valgt å grave/sprøyte vekk bringebærkrattet i vår egen hage, for å gi plass til andre planter.

Bringebær har ikke så lang holdbarhet, så spis dem så fort som mulig!
Bringebær har ikke så lang holdbarhet, så spis dem så fort som mulig!

Hagebringebær er heller ikke det enkleste å lykkes med. Buskene  er krevende med hensyn til jordforhold og har lett for å fryse tilbake om vinteren. Det krever også store arealer for å få noen avling å snakke om. Skal du bare ha en smaksprøve, kan du ha en busk eller to, men det blir ikke mye syltetøy av det.

Har du lyst til å plukke egne bringebær, er derfor vårt råd at du plukker villbringebær. Supersunt, usprøytet, 100 prosent økologisk og smaker deilig! Så får du deg en tur også.